I Gartneren, buddhisten og spionen er dokumentarskaper Håvard Bustnes tilbake med sin tiende film. Denne gangen en samproduksjon mellom Norge, Tyskland og Storbritannia, dykkes det ned i industriell spionasje, aktivisme og etiske dilemmaer. Filmen har blitt vist på en rekke filmfestivaler og ble tildelt Human Rights in Motion-prisen på Krakow Film Festival. Gartneren, buddhisten og spionen har premiere 24. oktober på norske kinoer.
Den nyeste dokumentaren til regissør og filmskaper Håvard Bustnes tar for seg tidligere TV-produsent Rob Moore, som i fire år infiltrerte anti-asbestaktivisme for å selge informasjonen videre til de mektigste asbestprodusentene i verden. Moore hevder imidlertid at han jobbet som dobbeltagent og motvirket selskapene i løpet av ansettelsen, og jobber aktivt for å renvaske navnet sitt.
Britiske Moore som begynte som TV-produsent for satireserien Brass Eye på 90-tallet opplevde full stans i karrieren sin på slutten av tiåret. Etter en brutal skilsmisse og pengeproblemer begynte Moore et nytt liv som gartner til han fikk et tilbud av en tidligere kollega om å jobbe for firmaet K2. Jobben hos K2 gikk ut på å overvåke arbeidet til dem som motarbeidet bruken av det kreftfremkallende fiberet asbest, og rapportere tilbake til selskapet.
Under arbeidet utgir Moore for å være journalist og filmskaper og knytter nære bånd og vennskap med flere av anti-asbestorganisasjonene. Samtidig møter Moore jevnlig med K2, hvor han leverer opptak fra samtaler og rapporter på fremgangen og informasjonen gruppene sitter på. Ifølge Moore innså han etterhvert at han var på feil side i asbestkampen, og bestemte seg for å jobbe som dobbelagent mot asbestprodusentene. Med blant annet å levere vage og innholdsløse rapporter, samt gjøre hemmelige opptak av samtalene med arbeidsgiveren.
I 2016 kom sannheten frem, som resulterte i at K2 ble tatt til retten og måtte i løpet av 2018 betale store summer i skader for å sabotere arbeidet mot forbudet mot bruk av asbest i isolasjon. Moore ble kjent i media som en bedrager, og flere av aktivistene han tidligere hadde jobbet med opplevde det som et ekstremt svik.
I løpet av filmen blir Håvard Bustnes også en flue på veggen bak journalistene Ceri Thomas og Alexi Mostrous som dekker Moore sin historie i podcastserien Into The Dirt av mediehuset Tortoise. Da Bustnes også foretar intevjuer med Moore blir fokuset hovedsaklig på samtalene mellom Ceri Thomas og Moore som byr på flere konflikter dem i mellom.
Moore er en karismatisk person og har uten tvil evner til å manipulere, så det blir tidlig etablert at Thomas og Mostrous har andre planer for vinklingen på saken enn Moore. Et dilemma som også oppstår mellom More og Bustnes, som tilslutt fører til at Bustnes engasjerer to gravejournalister til å undersøke den mer dyptliggende informasjonen Moore mener han sitter på.
Moore forankret i sin buddhistiske tro mener sannheten har flere nyanser enn svart-hvitt. I montasjene med Moore som fredfullt klipper hekker og steller blomster i nydelige engelske hager kan virke til å ha kommet billig unna. Men Moore mener hans navn og rykte er permanent skadet, og samt relasjonene til menneskene rundt han.
Mot slutten av dokumentaren blir konflikten mellom Moore og Thomas hetere, og Moore virker å gå lei av hele produksjonen. Da Bustnes forsøker å ta kontakt møter han telefonsvarer og ubesvarte mail og meldinger. Tross dette gjør gravejournalistene til Bustnes noen fremskritt med informasjonen til Moore, som kan støtte opp narrativet hans. Moore forsvinner allikevel ut av filmen mot slutten og vi får vite at han har sett filmen i etterteksten, men ikke ønsker å gi noen kommentar.
Gartneren, buddhisten og spionen er en interessant historie, og Rob Moore er uten tvil en karakter det er fascinerende å dykke dypere ned i. Den mørke baksiden av profitt og big business, trenger absolutt mer oppmerksomhet, og hvilke friheter som tas med menneskeliv som pris er hårreisende.
Dokumentarsjangeren kan være en utfordrende oppgave historiemessig. Personer følges over år uten noen garanti for naturlig forløsning. I tilfelle med Gartneren, buddhisten og spionen må vi finne oss i en mer åpen slutt, selv om vi skulle ønske at vi fikk flere svar. Det kan oppleves utilfredsstillende, men dessverre reflekterer mye av disse historiene i virkeligheten. Hvilken sannhet som stemmer får vi aldri noe svar på, men vi blir introdusert for en historie det absolutt er verdt å få med seg.
