Wes Anderson er tilbake på lerretet med sin tolvte spillefilm. Filmen hadde premiere på hovedprogrammet til filmfestivalen i Cannes in 2025. Den har i fast stil mange kjente navn på rollelisten blant annet, Benicio Del Toro, Michael Cera, Tom Hanks, Bryan Cranston, Benedict Cumberbatch og Scarlett Johansson. Filmen har premiere på norske kinoer 6. juni.
I The Phoenician Scheme møter vi Anatole “Zsa-Zsa” Korda (Benicio Del Toro), en rik og beryktet industriherre og våpenhandler. Etter å ha overlevd nok et attentatforsøk tar han kontakt med sin eneste datter (Mia Threapleton) som er på vei til å bli nonne. Da hovedkonkurrentene til Korda snur om på økonomien for å sette han ut av spill, må han ut på en reise for å stabilisere tapene og forhandle med investorene sine. Den svevende entomologen Bjørn (Michael Cera) blir dratt med i siste sekund som Kordas personlige assistent, hvor de blir dratt inn i Kordas brutale og kaotiske verden.
Wes Anderson har i sin tid blitt en av verdens mest populære og anerkjente regissører, og er blitt synonym med sin stilistiske filmstil, gjenkjennelige dialog og brede persongalleri. Andersons filmer strekker seg som regel over ambisiøse handlinger inspirert av forskjellige epoker i samfunnet med en nostalgisk tilnærming til kildestoffet. Med drøssevis av film-, kunst- og musikkreferanser i filmene sine har han blitt en yndling blant kritikere, skuespillere og andre filmskapere.
Som filmskaper har Anderson langt fra ligget på latsiden, og produserer som regel en ny film ved jevne mellomrom. I 2023 lagde han flere kortfilmer basert på Roald Dahl sine noveller for Netflix, og har produsert flere reklamefilmer. Med en voksende tropp av skuespillere er det mange faste navn man nesten kan forvente å se på rollelisten i en Wes Anderson film. Lang tids samarbeidspartner Bill Murray har uttalt at han automatisk takker ja til en film med Anderson før han har lest manus eller hørt noe om historien. Så Anderson virker til å være svært ettertraktet for skuespillere.
Anderson er også uten tvil en nostalgiker, da de fleste filmene hans tar plass i fortiden eller et univers med strekte indikasjoner til en tidligere tidsepoke eller kjente personer. Dette er også absolutt tilfellet for The Phoenician Scheme hvor Benicio Del Toro’s rollefigur Anatole “Zsa-Zsa” Korda er løst basert på armenske olje-magnat Calouste Gulbenkian. Filmen holder seg selvsagt til Anderson sin signatur humor, hvor de stilistiske kulissene og kinematografien møter dead-pan øyeblikkene hvor pauser og klipp spiller inn. Den er også markant brutal, noe som ikke heller er uvanlig for Anderson. Hvor vold og aggressive øyeblikk som regel brukes i sterk kontrast til tonen i filmene hans.
Del Toro er forholdsvis ny i skuespillertroppen da han kun tidligere har spilt i Andersons The French Dispatch (2021). Del Toro er en veldig interessant og dyktig skuespiller og har lite problem med å bære en film som hovedrolle. Har gjør en god jobb i The Phoenician Scheme, og smelter lett inn i Andersons univers og humor. Rollen blir imidlertid noe endimensjonal, og mangler nødvendig dybde for å få ordentlig tilknytning til rollefiguren. En dybde som Anderson virket til å balansere bedre mot de humoristiske og stilistiske elementene i sine tidligere filmer.
I rollen som Kordas datter Liesl har vi Mia Threapleton, som har en håndfull filmer og kortfilmer bak seg. Hun ble plukket ut av Anderson etter å ha sett flere tusen audition-tapes til rollen. Anderson fant først ut etter at han hadde valgt henne at hun var datteren til skuespiller Kate Winslet. Threapleton viser i alle fall at eple ikke faller langt fra stammen da hun glir rett inn i spillestilen til Anderson og fint matcher den langt mer erfarne Del Toro i scenene deres sammen. I rollen som norske insekt-lærer Bjørn spiller Michael Cera. Også en nykommer til Wes Anderson sitt univers noe som oppleves nesten overraskende da Cera sin forsiktige spillestil passer perfekt for Andersons quirky dialog, selvom aksenten hans høres litt mer islandsk ut en norsk.
Filmen faller dessverre litt i fellen flere av Anderson sine senere filmer gjør, da den lener seg mer på stil framfor innhold, og hviler på litt for mange av Anderson sine vante troper. Med en lang liste av veletablerte skuespillere på rollelisten virker det nesten distraherende, og vi får lite tid til å utvikle rollefigurene vi tilbringer mest tid sammen med. Den imponerende samlingen av kjente skuespillere føles nesten litt påtvunget, da noen av dem kun står i bakgrunnen i noen scener. Slik handlingen utspiller seg, hvor hovedpersonene reiser for å møte de forskjellige investorene, oppleves de store navnene litt mer som cameos enn gjennomtenkt rollebesetning.
Filmen er skutt av Bruno Delbonnel, som har samarbeidet med regissører som Peter Bogdanovich, Jean-Pierre Jeunet, Tim Burton, Choen-brødrene og Joe Wright. Med franske Amélie (2001) på CV-en skulle man tro at Delbonnel og Anderson var en perfekt match. Allikevel er filmen noe underveldende på det estetiske også. Tross en del gøyale utsnitt, som man kan regne med i en Wes Anderson film, er det få komposisjoner som virkelig setter seg i minnet, og mer standard kamerabruk en man skulle trodd. Filmen er også minimal i musikkbruken sin, med et originalt soundtrack, med et spesielt fremtredende piano-tema gjennomgående i filmen. Noe som skiller seg ut fra Anderson sitt hyppige bruk av musikk fra 60- og 70-tallet i de tidligere filmene sine.
Wes Anderson er en regissør som alltid har ligget mitt hjerte nært. En utrolig kreativ filmskaper som har perfeksjonert sin egen stil og uten tvil har et bankene hjerte for filmhistorie. Etter tolv filmer er det fort at en filmskaper kan falle for faste troper og være i fare for å bli en parodi på seg selv. Selv har jeg fortsatt troen på Anderson sine fremtidige prosjekter, og vet at når han kommer ut med en ny film er det i alle fall noe interessant og kreativt man kommer til å få ut av det. The Phoenician Scheme er verdig et kinobesøk eller å få med seg når den blir tilgjengelig hjemme, men er langt fra en av de sterkeste filmene fra Andersons katalog.
