En nygift kvinne finner seg ikke helt til rette i sin nye hverdag og starter på en eksistensiell reise helt utenom det vanlige i dette som er et herlig, særegent og befriende annerledes indisk komediedrama.
I regi av britisk-indiske Karan Kandhari, er det interessant å erkjenne at Sister Midnight bare er hans andre spillefilm i karrieren. Med sin særegne regi, en merksnodig historie og en hovedperson som vil bli husket lenge, tråkker han her sin egen filmatiske sti. Han viser klart og tydelig at han er en regissør vi virkelig bør legge merke til og verdt å følge videre.
Historien om Uma er fortellingen om en ung kvinne som nylig har blitt plassert i et knøttlite skur av et hus, midt i Mumbai, med mannen som hun er tvangsgiftet med. Sistnevnte er en slapp og tiltaksløs kar som mest av alt jobber og minst av alt holder Uma med selskap.
Når frustrasjonen hennes vokser mer og mer for hver dag som går, utvikler hun seg til å bli et slags skremmende vesen som hun selv sliter med å forstå. At hun trenger forandringer i livet og hverdagen, blir derfor mer og mer tydelig for henne. Radhika Apte i hovedrollen som Uma er aldeles strålende, i en rolle som krever komisk timing og små nyanser for ikke å bli mislykket i effekt og forsterkning av manus, setting, stemning og altså humor. Apte balanserer dette på imponerende naturlighet.
Det skal ikke røpes for mye av hva som skjer utover i denne fascinerende og merkelige historien. La oss bare slå fast at Uma utvikler både en (bokstavelig) blodtørst og en enorm iver etter å fristille seg fra denne tvangstrøyen av et ekteskap og hverdag.
Historien er en mørk komedie og en satire over både religion, tvangsekteskap, kultur og kjønnsroller, og hva alt dette kan gjøre med et enkeltmenneske. Det er derfor noe befriende friskt over måten regissør Kandhari leker seg med tematikk som dette på, samtidig som han underveis også tar i bruk grep som animasjon, friskt varierende musikk, et godt tempo og klipp, forøvrig filmet av norske Sverre Sørdal i tidvis veldig vakre bilder og komposisjoner.
Den mørke humoren som brukes i både manus, historie og de filmatiske grepene, er ment å skulle påvise og belyse banaliteten i Umas hverdag. Det knøttlille huset de bor i. Alt bråket og ulydene fra naboer og gaten utenfor. At hun over hodet ikke verken duger som eller akter å bli en klassisk husmor. Meningsløsheten og tomheten i hennes hverdag. Alt er satiriske og humoristiske glimt inn i et liv hvor banalitetene, vanviddet og frihetsberøvelsen en slik ekteskapskonstellasjon kan skape og frembringe i et menneske.
Etter hvert utvikler Uma og filmen seg til å bli både særere og rarere enn i første halvdel, og parallelt er det som om vi mister litt taket på henne og handlingen. Det blir gradvis vanskeligere å relatere oss til Uma og hennes handlinger, og flere elementer av særhet gjør det verre å få grep om innhold, mening og symbolisme. Dette innbyr riktig nok til flere tankeprosesser i oss som publikum, men jeg klarer liksom ikke helt å se tiltrekningskraften i dette, i hvert fall ikke like sterkt som jeg klarte å relatere meg til Uma i starten, samt ikke minst det å le av, og med, henne.
Sister Midnight er like fullt en fascinerende opplevelse. Regien og stilen til Kandhari kan veldig godt være inspirert av litt mer kjente Wes Andersons stil og filmer, for Kandharis kjappe klipperytme, humor, utsnitt i bilder og midtstilling av motivene i dem, bringer fort tankene over på nettopp Anderson.
Tematisk er det også likheter her med vår egen Den stygge stesøsteren, blant annet igjennom problematisering rundt kjønn, kvinners posisjon i ekteskapet, samfunnet og kulturen. Selv om historien mister litt av sjarmen i de relaterbare elementene og sin morsomme kraft når den heller går over i noe stadig mer sært utover i historien, sitter man like fullt igjen med følelsen av at Kandhari virkelig er en spennende regissørstemme å følge videre. Kombinasjonen av dels humoristisk satire, dels roadmovie og dels eksistensielt drama, gjør i hvert fall Sister Midnight til en film man bør oppleve om man virkelig liker alternativ historiefortelling.
