Rami Malek fronter den nye adapsjonen av en spionthriller fra 1981, og spiller en dataekspert som trenger å komme seg i form raskt, for å jakte terroristene som drepte kona. Plotet er interessant og har potensial, men manuset byr dessverre på flere lettvinte løsninger.
Dette er en adapsjon av Robert Littels roman med samme navn fra 1981, ikke en nyinnspilling av den kanadiske adapsjonen fra samme året. Jeg har ikke sett 1981-adapsjonen, ei heller lest boka, men har skjønt at James Hawes film er basert direkte på romanen. Manuset er skrevet av Ken Nolan, som er mest kjent for å å skrive Ridley Scotts Black Hawk Down (2001).
Charles Heller (Rami Malek) er kryptograf for CIA. Det vil si at han er dataekspert, og dermed ikke jobber operativt ute i felten. Det har han heller ingen planer eller ønsker om, men under et terrorangrep i London, blir kona Sarah (Rachel Brosnahan) drept. En troverdig følelse kommer deretter, da Charles prøver å få fart på prosessen med å straffe de ansvarlige: Han møter på byråkratiet internt i CIA, og føler at organisasjonen ikke prioriterer saken.
Rami Malek debuterte på film som farao i Shawn Levys Night at the Museum i 2006, og har siden gjort en rekke ulike roller i både film og TV. Hans mest kjente rolle til nå er nok Elliot Alderson i Mr. Robot (2015-2019), en hacker som er manisk depressiv og har personlighetsforstyrrelser. Elliot har ikke så mye til felles med Charles, men man kan tilgis for å tenke på Mr. Robot når en ser ham i The Amateur. Ikke minst når det kommer til yrket. En gnistrende Malek spilte også Freddie Mercury i Brian Singers Bohemian Rapshody (2018), der han balanserte Mercurys scenepersonlighet, med den mer beskjedne og tidvis sosialt klønete mannen bak.
Jeg har ikke sett alle filmene til Malek, men jeg syns han gjør eksentriske, nerdete og nevrotiske karakterer godt. Han klarer å kombinere en sterk vilje med usikkerhet i blikk og mimikk, og er godt castet som Charles. Charles er nerdete og fremstår alt annet enn naturlig tøff, men han har definitivt vilje. Dog, han overbeviser ikke like godt når han kanaliserer og drives av ren hevnlyst.
Sjefen hans, Robert Henderson (Laurence Fishburne, den legendriske Morpheus fra The Matrix) , er tydelig ovenfor Charles om at CIA ikke prioriterer terroristangrepet i London. Og Charles er en tøffing av den gamle skolen, allikevel finner Charles en måte å presse Hendersen til å gi ham en grunnleggende agentopplæring. Hvis CIA ikke gjør noe for å jakte på gjerningsmennene bak konas død, ser han seg nødt til å ta saken i egne hender.
Laurence Fishburne er en erfaren og god skuespiller, men jeg får egentlig mest følelsen av at han her spiller … Ja, jeg må bare si det: Laurence Fishburne. Dette er ikke noe han er alene om blant veteraner med solide CV-er, og jeg syns det er synd. Særlig når det er snakk om skuespillere som kan levere bra prestasjoner.
Filmen både ser og høres bra ut. Den er vel gjennomført rent teknisk og visuelt. Det som ødelegger er at manus er ganske slurvete. Ok, det er greit at Charles skal være uerfaren og rådvill ute i felten, men faget hans er faktisk data og teknologi. Det virker derfor rart når han tar med seg en telefon fra en død terrorist, uten å tenke over at de andre terroristene kan spore telefonen for å finne ham. Jeg kan akseptere at han gjør en god del ting feil, eller fremstår veldig naiv i scener der han jaktes på av fienden, men enkelte valg virker for lite gjennomtenkt. Han skal tross alt være en intelligent mann.
Slike ting kan til en viss grad tilgis, men det faller litt flatt her. Nettopp fordi dette er en fortelling om en vanlig mann i en CIA-agents lekestue. Filmen har en tone og et plot som innbyr til følelsen av en tilnærmet realistisk spionthriller, og da er det vanskeligere å slippe unna med lettvintheter. Dessverre, fordi dette er en film jeg hadde tro på, og som er i en subsjanger jeg liker godt.
Regissør James Hawes har blant annet regissert den første sesongen av Apple TV+ sin fantastiske Slow Horses. Basert på Mich Herrons bøker, viser denne oss en avdeling av MI5 hvor hovedkvarteret dumper agenter som har tabbet seg ut i tjeneste. Under ledelse av Gary Oldmans beryktede og ufyselige Jackson Lamb, havner rollefigurene i situasjoner de egentlig ikke har kompetanse eller autorisasjon til å utføre. I og med at jeg er veldig glad i denne serien, økte nok det forventingene mine til The Amateur betraktelig. Men Slow Horses har godt skrevne og troverdige rollefigurer, hvis dumme valg fremstår logisk og gjennomtenkt fra forfatternes side.
Det er ikke det at Hawes gjør en dårlig jobb med regien, den er for det meste godt gjennomført. Unntaket er enkelte av actionsekvensene som ikke gir helt mening (à la sporing av telefonen-problematikken), og muligens at skuespillerne tidvis ikke har fått god nok regi. Manuset er ikke håpløst, men forfatter Ken Nolan har som nevnt skrevet Black Hawk Down (2001) og står dessuten bak agentserien The Company (2007), med blant annet Michael Keaton og Alfred Molina. Jeg har ikke sett den selv, men serien har fått både priser og gode kritikker.
Det er med andre ord ingen amatører som står bak The Amateur, derfor syns jeg det er rart den ikke er noen hakk kvassere.
Oppsummert er ikke The Amateur en film som kollapser, og jeg tror den kan appellere til et godt publikum som ønsker spenning og spionaction i kinomørket. Selv om det aldri blir kjedelig, klarer den ikke å leve opp til stemninga og følelsen som settes. Vi snakker en karakterdrevet thriller med en hovedperson med et personlig motiv, og det burde engasjert mer enn hva som er tilfellet.
