Black Dog markerer et nytt høydepunkt i kinesisk samtidsfilm, regissert og skrevet av den anerkjente Guan Hu som er kjent for filmer som Mr. Six, Run for Love og The Eight Hundred. Filmen hadde sin verdenspremiere på den prestisjetunge Cannes-festivalen 18. mai 2024, hvor den ikke bare vekte oppsikt – men også sikret seg Un Certain Regard-prisen. Nå får også norske kinogjengere muligheten til å oppleve Black Dog, når den har premiere 28. mars.
I filmen blir vi introdusert til hovedrollen Lang, spilt av Eddie Peng, på en trang buss kjørende over det forblåste landskapet i Gobi-ørkenen. Bussen velter over i de massive vindkastene, og passasjerene kravler ut mens de er omgitt av løshunder som vandrer rundt i området. Lang virker lite rustet av hendelsen og forsøker å reise videre til fots. Da en medpassasjer nekter ham å gå da han mistenker Lang for å ha tatt pengene hans, blir Lang og de andre tatt med til politistasjonen når en politibil ankommer ulykken.
Vi finner ut at Lang nylig har sluppet ut av fengsel etter å ha sonet 10 år for et dødsfall han var innblandet i. Nå er han tilbake i hjembyen sin som har endret seg betraktelig siden sist, hvor Lang oppsøker faren sin som driver en mislykket dyrehage og sliter med alkoholisme og helseproblemer. Lang blir også stadig trakassert av «Slakteren Hu» som anklager Lang for dødsfallet på nevøen sin som Lang sonet straff for. Tilbake i hjembyen blir Lang med på å fange de mange løshundene som sprer rabies i byen. Da han jakter på den spesielt ettersøkte svarte hunden, skapes det et spesielt bånd mellom dem.
Black Dog er beskrevet som en neo-western/thriller drama, hvor terrenget i Gobi-ørkenen, som er både fortryllende og deprimerende, spiller en helt egen rolle. Det nesten dystopiske landskapet, hvor Lang returnerer til en døende by, tvinger fram realiteten av tidens nådeløse tann. Filmen er også bevisst plassert i opprustningen til OL i Bejing 2008. En klar kritisk stemme mot mye av dehumanisering fra den kinesiske regjering; med historier om slumområder muret inne og kjemikalier i skyene for å skape solskinnsdager – alt for å skape en behagelig fasade for resten av verden.
Regissør Guan Hu er regnet som filmskaper i det som kalles den sjette generasjons filmbevegelse i Kina. En bevegelse som preges av mangel på statlig og kommersiell støtte, anti-romantisk verdensbeskrivelse og bruk av amatørskuespillere. Av hva vesten får av film fra Kina, kan i mange tilfeller være preget av nasjonens strenge politikk på å ta vare på sin egen fasade. Black Dog er på ingen måte noe glansbilde av livet i småbygdene i Kina. Her er befolkingen like skabbete og slitne av livet som løshundene som vandrer rundt omkring.
Eddie Peng, i hovedrollen som Lang, starter filmen som en mystisk skikkelse. Han er ekstremt stoisk og taus i alle møter med andre rollefigurer. I hvert fall i begynnelsen av filmen kan det nesten bli frustrerende hvor lite han kommuniserer. Dette flyter nesten over i det urealistiske da de andre rollefigurene fortsetter i samtale med ham etter at de har stilt ham spørsmål uten å gjentatte ganger få svar. Heldigvis får vi noe mer dialog fra Lang utover i filmen.
Epedimien av løshunder ligger latent i handlingen gjennom filmen. Eierløse hunder, forlatt av de som har reist fra byen, løper rundt i byruinene. Flere er blitt bitt, og den gjenværende befolkningen er bekymret for rabies. Det settes sammen et lokalt hundefanger-lag som Lang halvhjertet blir en del av. Lang oppdager gjemmestedet til den mest beryktede svarte hunden, som de tilslutt får fanget. Da de ender opp strandet sammen da bilen som skulle frakte hunden ut av byen velter i vinden en natt, oppstår det et bånd mellom den herreløse hunden og den retningsløse mannen.
Utover i handlingen får vi vite mer om Lang sin fortid. Han var en rimelig suksessfull rockemusiker og motorsyklist, og det virket til at mye gikk hans vei før han havnet i fengsel. Det oppstår også en slags romanse mellom Lang og Grape, et medlem av et omreisende sirkus som er innom byen. Møtet deres er kort, uskyldig og forfriskende sparsomt. Hvor vi opplever Lang sakte åpne seg mer opp om seg selv og fortiden.
Black Dog er en film som spriker ut i mange retninger. Det er flere historier på gang samtidig, og filmen tar seg tid til å hvile på bilder av beboerne sine hverdagsliv like mye som den sentrale handlingen. Filmen skaper en blanding av «slice of life»-portrett av en døende småby med et western hevntokt i midten blandet med mellommenneskelige relasjoner. Man kunne hevde at filmen ikke klarer å bestemme seg for hva den vil være, dog sjangerblandingen virker til å være er bevisst valg.
Blant svarte sanddyner, slitte byggeplasser og forfalne bygninger er det mye atmosfære å hente i Black Dog. De sosiopolitiske aspektene er også veldig fremtredende i filmen. I en så vanvittig stor nasjon som Kina finnes det nok tusener av slike småbyer, hvor stemmen fra styresmaktene lett kan bestemme deres overlevelse på et blunk. I en kultur hvor man holder fasaden og viser frem det mest velpolerte, fronter Black Dog det skabbete, skitne og støvete ekte livet fremfor det falske.
Black Dog er nok ikke en film for alle, men traff i alle fall meg. Den er langsom, har en frittflytende handling, og fokuserer mye på atmosfære fremfor høyt tempo og plott. Den bør absolutt oppleves på kino da det vanvittige vidstrakte landskapet oppleves nesten uvirkelig, skutt i nydelige bilder av fotograf Weizhe Gao. Med sterk regi, skuespillerprestasjoner og produksjon kan den absolutt anbefales om man trenger en litt annerledes filmopplevelse.
