Regissør Yaprak Morali og Are Austnes er bare så vidt ferdig med lanseringen av deres debutfilm, Jul med Astrid Lindgren (2024), men har sammen med Rasmus A. Sivertsen (Flåklypa-trilogien, Kurt Blir Grusom, Dyrene i Hakkebakkeskogen) laget en oppfølger til Siversten og Aunes animerte Kaptein Sabeltann-eventyr fra 2019.
Denne gangen jakter ikke Sabeltann (Kyrre Haugen Sydness) og mannskapet en magisk diamant. Faktisk blir de denne gangen selv frastjålet noe. Etter en suksessfull bording av en luksusbåt setter Sabeltann kursen hjemover mot Abra havn, men over natten sniker mannskapet til Sibylla/Grevinnen av Gral (Lisa Stökke) seg om bord og stjeler noe svært verdifullt fra Sabeltann, nemlig hans egen gallionsfigur, den ikoniske sabeltanntigeren i spissen på «Den sorte dame.»
Ungutten Pinky (David Leander Helgor) blir også kidnappet mens han forsøker å stanse bandittene, og selv om hans gode venn Ravn (Sienna Rose Schei) trygler om at de må redde ham, er Sabeltann først og fremst opptatt av sine egne materielle verdier. Flaks er det da at alt er tatt med til samme øy, og etter et raskt stopp i Abra havn, hvor mannskapet først innser at gallionsfiguren faktisk er borte, settes kursen mot Gral.
Størsteparten av filmen tar for seg kampen mellom Sabeltann med mannskap og Sibylla med hennes menn. Det kjempes både på Sibyllas øybase – en bratt, skarp og gråfarget steintagg som skyter opp fra havet – og i selve Abra havn der Kaptein Sabeltann har slottet og hjembyen sin.
Kjernen av filmens tematikk er vennskap og familiebånd. Vennskapet mellom de to barna, Ravn og Pinky, gror sterkere etter at deres liv setter på prøve av Sibylla. Mannskapet, og spesielt Kaptein Sabeltann, lærer seg å bedre sette pris på og ta vare på alle om bord. Selv om han i første omgang ikke var interessert i å redde Pinky, og var uinteressert i Ravns meninger, innser han til slutt at både barna, og de mest “udugelige” av mannskapet har sin verdi.
Qvisten Animation (Flåklypa-trilogien m.m) har stått for animasjonen til filmen, men denne gangen fremstår dessverre ikke de animerte figurene og omgivelsene like polerte som man skulle ønske. Det er ofte lite bevegelse i scenene og ofte føles filmen forholdsvis enkelt animert, mens detaljer utenblir. Det hjelper også lite at Sibyllas øy, som en stor del av filmens handling foregår på, i stor grad består av udekorerte grå steinvegger.
Det er lite som tyder på at denne filmen er laget med noen særlig grad av genuin entusiasme for Kaptein Sabeltann-universet, med all den historikken og tradisjonen som følger Terje Formoes univers. Joda, de har fått sneket inn en artig detalj der den klassiske Kaptein Sabeltann-isen spises, men mer grunnleggende ting som sjørøversanger blir aldri brukt på noen utbredt og bestemt måte. Litt trist for et fiksjonsunivers som er såpass kjent for nettopp musikken sin.
Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral er en animert barnefilm som spiller det trygt og enkelt, både når det gjelder fortelling og budskap. Venner og uvenner lærer hverandre å kjenne i kampen mot en ondsinnet fiende, mens innslag fra rollefigurer som Pelle og Pysa (Nils Jørgen Kaalstad og Jeppe Beck Laursen), og Skalken (Jan Martin Johnsen), eller “Skælken” som Sydness sin Sabeltann på passende måte sier, skaper humoristiske avbrekk.
Men uten sjanser og oppfinnsomhet blir det heller ikke så mye å skryte av her. Dette er en lettfordøyd barnefilm som til tider grenser til skuffelse, med preg av en litt forhastet animasjonsprosess som til tider får rollefigurer og omgivelser til å virke mer stive stive og livløse enn fantasifigurer helst bør være. Det er ingen grunn til at barnefilm (eller noen annen film selvfølgelig!) skal kjøre et trygt og generisk løp som baserer seg på å få jobben gjort med klistrelappen “kjent merkevare”, men det er nettopp det Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral gjør. Det er heldigvis ikke så mye å klage skikkelig på, men langt mindre å juble over.
