Enkelte ganger føles ord og betegnelser som «hjertevarm» og «rørende» ekstra treffende. En liten bit av kaken regissert av Maryam Moghadam og Behtash Sanaeeha, er en slik film – der ensomhet, alderdom og håp står i sentrum. Med en stillferdig, men gripende fortellerstil skaper filmen en opplevelse som berører og engasjerer, samtidig som den inviterer til refleksjon over frihet, kjærlighet og motet til å gå mot samfunnets forventninger.
Mahin har vært enke i over 20 år og bor alene i storbyen Teheran i Iran. Venninnene hennes snakker ofte om menn, på godt og vondt, og… skal ikke hun også snart finne seg en ny mann? Etter å ha tenkt seg litt om, får Mahin det plutselig over seg at hun skal ut på let etter en ny partner, og forsøke å finne kjærligheten på nytt. Hun begynner å trave gatene i byen etter en sjarmerende singel mann, og en kveld kommer hun over den ensomme taxisjåføren Faramarz. Mannen virker både hyggelig og kjekk, og aftenen som følger skal vise seg å bli av det uforglemmelige slaget.

Det er ikke hver dag man kommer over en slik film. Både tematikken rundt dating og kjærlighet mellom eldre rollefigurer, samt handlingen lagt til et radikalt og strengt samfunn som Teheran, gjør denne filmen til en liten, sjelden juvel. Manus og regi er av duoen Maryam Moghadam og Behtash Sanaeeha som har gjort seg bemerket også tidligere, blant annet i Berlin med filmen Uten skyld i 2020. Deres siste film i En liten bit av kaken var nominert til Gullbjørnen i Berlin i fjor.
Dette er både en tøff, super ærlig og naken beretning om helt grunnleggende sider og behov i oss mennesker uansett hvor i verden vi befinner oss. Selv om det er innbakt både kulturell og sosial kritikk i historien, er det likevel først og fremst de mellommenneskelige sidene ved den som vies mest og størst plass. Historien om Mahin og Faramarz er nemlig grunnleggende universell, og bakteppet med Teheran og Iran kommer slik i andre rekke.

Historien om Mahin utfolder seg i et rolig og bedagelig tempo. Fortellerspråket er nærmest dokumentarisk der vi følger henne i dagligdagse gjøremål og samtaler med venner og folk. Når hun møter Faramarz, er det som om både filmen og Mahin skifter litt om i stil og fremtoning. Mahin tar nemlig frem sjarmen i seg og blir som en uimotståelig sol av en kvinne, en dame som tydeligvis har bestemt seg for å gå all in overfor Faramarz. Den aldrende taxisjåføren er også sjarmerende i sin rolige og beskjedne fremtoning, med sin lunefulle og snille personlighet. Sammen oppleves de som et riktig så søtt par som det er umulig ikke å sjarmeres i senk av.

Skuespillerne i Lili Farhadpour og Esmaeel Mehrabi er virkelig et funn! Snakk om å “ta” kamera med både sine fremstillinger og skuespill. Spesielt i enkeltscener spiller særlig Farhadpour så troverdig at man som tilskuer blir dratt helt med inn i hennes følelser og sjelsliv, en overførsel av empati som virkelig hever filmopplevelsen. Underveis måtte jeg faktisk ta meg selv i å sitte og smile nærmest konstant, for så herlig var det å se et eldre par som disse to ha seg en date på gamledagene.
Hva som videre skjer utover denne romantiske kvelden og natten skal ikke røpes her, men filmen tar en uventet, dog beundringsverdig vending underveis, som treffer både hjerte og hjerne med stor kraft. Til slutt sitter man igjen og rett og slett føler seg litt emosjonelt lamslått. Det å ta vare på små og store gyldne øyeblikk, enten de kommer tidlig eller sent i livet, er en gave. Samtidig kan livets mange ironier og uventede hendelser treffe oss når og hvor som helst. En liten bit av kaken minner oss på denne brutale og reelle siden av livet, med stor emosjonell slagkraft!
