Sam Wilson har overtatt rollen som Captain America og står en dag ansikt til ansikt med den nylig valgte presidenten Thaddeus Ross, en mann med en broket og diffus fortid. Grunnet felles bekjente og historikk mellom de to, flettes de begge inn i det som er et internasjonalt komplott og konspirasjon. Kan Wilson makte å gå i sine sterke forgjengeres fotspor og være den helten han er dømt til å være?
Den forholdsvis unge og ukjente Julius Onah står for regien på dette Marvel-kapittelet som åpenbart er ment som en litt ny, frisk start, eller si: fortsettelse på Marvel-universet. Etter hendelsene i Endgame og de etterfølgende skjebnene til diverse Avengers-medlemmer, har nå Sam Wilson tatt over skjoldet og fungerer som Captain America.
I tittelrollen står Anthony Mackie, kjent fra The Hurt Locker (2008), serien Altered Carbon (2020), samt flere tidligere Captain…kapitler, men da som rollefiguren Falcon. Mot ham spiller veteran Harrison Ford president Ross i en uventet stor og omfattende rolle. Det er morsomt å se Ford i en så sentral rolle igjen, samtidig som dette også delvis er med på å gi filmen en litt herlig retro-følelse. En annen grunn til at filmen føles litt slik, ligger nok også i det faktum at historien er et “godt, gammeldags president-drama”, noe som bringer i hvert fall undertegnede litt tilbake til særlig 90-tallet.
Brave New World inneholder også tydelige elementer av mystikk. En ukjent, skummel rollefigur står nemlig bak flere gåtefulle hendelser, inkludert forsøk på å ta livet av president Ross. Hvem er denne rollefiguren, og hvilke forbindelser har vedkommende til presidenten og hans fortid?
Er man blant dem som enda klarer å henge med i Marvel-sagaen og dens tidslinje etter rundt 30 filmer på 15 år, har man god kontroll. Vi andre forsøker å både huske, mimre tilbake, og tappert koble rollefigurer, hendelser og skjebner så godt vi kan. Dessverre lykkes jeg bare delvis med dette, så dere får bare bære over med at filmen og historien kanskje best oppleves med deres egen Marvel-hukommelse.
Selv om historien virker middels engasjerende, blir den heldigvis mer interessant jo lengre ut i filmen vi kommer. Før den tid er det mye jabbing, dialog og tørrutveksling av store ord, fakter og personligheter, noe som ikke nødvendigvis fanger oppmerksomheten i særlig grad.
Historien skal ha imidlertid pluss for et uvanlig fargerikt rollegalleri med flere fargede skuespillere i ledende roller, samt en skurk som ikke direkte blekner eller blir et eneste langt gjesp, slik mange andre gretne antagonister i liknende filmer kan oppleves. Filmen tikker jammen meg også inn på akkurat 2 timer, noe som i seg selv er en positiv overraskelse. Ellers blir man ikke slått i bakken over effektene eller CGI-kvaliteten. Det er derfor mest i mystikken, enkeltscener og noen plotelementer at filmen underholder best.
Å påstå at Marvel-franchisen har klart å leve opp til tittelen i “Brave New World” er derfor å ta litt i. Noen små, sentrale justeringer fra tidligere filmer er det dog merkbart å se, både i utvalget av rollefigurer og i historien som åpenbart legger opp til en fortsettelse, noe som forøvrig ikke burde komme som en overraskelse på noen. Med mindre man er skikkelig Marvel-fan, forblir Brave New World en film midt på treet, verken mer eller mindre. Den evner rett og slett ikke å overraske, engasjere eller imponere nok til mer enn som så, i havet av lignende filmer.
