Det er ikke hvert år at en forfatter får to av sine bokutgivelser filmatisert med premiere i samme måned, men for Maja Lunde er denne juletida kanskje blitt litt ekstra spennende. Ikke bare har Lundes Snøsøsteren premierte på Netflix tidligere denne måneden, men på første juledag kommer filmfortellingen om Lundes nytolkning av Asbjørnsen og Moes klassiske eventyr om Kvitebjørn Kong Valemon, som hun publiserte i 2022 med tegninger av Hans Jørgen Sandnes.
Lundes grafiske roman endret og moderniserte mange større og små detaljer i det originale eventyret, blant annet ved å gi jenta i hovedrollen et navn (!!), Liv (spilt av Kristine Kujath Thorp), og la til andre motivasjoner enn et giftemål med en kjekk prins for hvorfor Liv til slutt tar opp kampen mot dronning Eira (Ingvild Holthe Bygdnes).
Filmen, regissert av Mikkel Brænne Sandemose kjent for Askeladden-filmene og Ragnarok, gjør igjen noen endringer: Rollefigurene ser litt annerledes ut, og mindre detaljer i hendelsesforløpet er endret uten stor betydning for fortellingen. I tillegg inneholder filmen en rekke sangsekvenser med musikk fra Odd Nordstoga, en kjent norsk visesanger og låtskriver, som i seg selv endrer hvordan historien blir fortalt.
Ellers er fortellingen godt gjenkjennelig for dem som har lest Lundes bok. Den starter med en kort prolog om dronning Eiras oppvekst, hvor foreldre døde tidlig, og om den kjekke Valemon (Gunnar Eiriksson) som ikke ønsker å bli hennes ektemann. Eira forbanner så Valemon til å være en bjørn, mens dronningriket hennes forfaller under de onde kreftene hennes. Deretter møter vi Liv, som sammen med sin bestefar (Odd Nordstoga) og to søsken (Julia Mælumshagen Nymoen og Aella Baqwa Ruud) lever i en liten bygd i en dal.
Liv lykkes ikke særlig godt med gårdsarbeidet og trives bedre sammen med sine dyrevenner i skogen, og med å utforske og lære om naturen. Etter et uventet møte med bjørnen Valemon i utkanten av bygda tar hun endelig til mot og velger å bli med bjørnen på eventyr. Slik får hun endelig oppleve verden utenfor hjembygda.
Kvitebjørn, da både i Lundes bokversjon og i Sandemoses film, har tatt noen trinn vekk fra det klassiske eventyret og satt fortellingen mer i stil med et moderne eventyr à la Disney. En viktig motivasjon for Liv blir hjembygda og familien som sakte men sikkert får verre kår når Eiras magi gjør klimaet og naturen mørk, uttørket og død. Håpet om å sikre gårdsbruket, naturen og alle dyrevennene sine gir Liv styrke til å ta opp kampen mot Eira og redde Valemon fra en grusom skjebne.
Animasjonen i filmen står i stil med Sandnes’ originale tegninger, og det er uten tvil en vakker visuell reise gjennom skog, fjell og islandskap fullt av farger og bevegelse. 2D-animasjonen fra Vivi Film gir en mer klassisk følelse enn moderne 3D-animasjon og er med på å understreke fortellingens gamle røtter i norsk folkehistorie, med visuelle assosiasjoner til animasjoner kjent fra forrige årtusen. Sangsekvensene orkestrert av Nordstoga er et klart høydepunkt, med flere melodier som sitter godt i minnet i dagene etterpå.
Likevel er Kvitebjørn en film som gir et ønske om mer. Tross det utvidede perspektivet fra originalmaterialet, oppleves fortellingen raskt som en typisk drakamp mellom to kvinner om en drømmemann heller enn det utforskende og mangfoldige eventyret det gjerne kunne ha vært – Liv ønsker jo første og fremst å oppleve verden! Det blir mye fokus på rollefigurenes forhold og utvikling, og det er for så vidt greit, men det er litt synd at denne storslotte fantasiverdenen og Livs eventyrlyst ikke blir så fryktelig relevant likevel.
Kvitebjørn er en film som gjør mye fint. Ikke minst er den flott å se på, med vakker 2D-animasjon, imponerende landskap og god originalmusikk. Dette er ikke en film som tar store sjanser, men som heller velger å tråkke i trygge spor. Mye av skylden kan man kanskje gi til originalmaterialet filmen og boken er basert på (skal man først lage nytolkning av eventyr er det jo greit å forholde seg til en god del av originalinnholdet), men det er vanskelig å ikke føle litt skuffelse over at denne fine eventyrsettingen i stor grad koker ned til en drakamp om kjærlighet, dog med litt modernisert tematikk.
