Mens verden forberedte seg til jul, la en gruppe fra The Kyiv Independent ut på en omfattende reise gjennom ti europeiske byer på ti dager. Den nye dokumentaren deres, Can You Hear Me? The Invisible Battles of Ukrainian Military Medics, bringer historiene til ukrainske militære helsearbeidere til et bredt publikum.
Den 16. desember fyltes Vika kino i Oslo med et engasjert publikum for oppleve filme som gir et nært innblikk i hverdagen til ukrainske militære helsearbeidere som kjemper både synlige og usynlige slag.
Filmvisningen i Oslo er en del av en omfattende turné gjennom ti europeiske byer på ti dager i samarbeid med Repower Charitable Foundation, Sveriges ambassade i Oslo, Ukrainas ambassade i Norge, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og The Kyiv Independent, hvor publikum får muligheten til å møte regissører og journalister Francis Farrell og Olena Zashko som står bak dokumentaren.
Can you hear me? følger en gruppe fra frontlinjene i Donetsk og Zaporizhzhia til en mental rehabilitering i Sverige, organisert av den ideelle organisasjonen Repower Charitable Foundation. På frivillig basis tar organisasjonen imot helsearbeidere fra frontlinjen, som for første gang siden krigens start får muligheten til å bearbeide traumene de har opplevd. Retretten gir dem et etterlengtet pusterom, hvor de i trygge omgivelser kan reflektere over de følelsesmessige og psykologiske konsekvensene av krigen. Gjennom aktiviteter som samtalegrupper, naturvandringer og rolige omgivelser, hjelper programmet dem med å finne styrke til å fortsette sitt livsviktige arbeid. Denne kontrasten mellom krigens brutalitet og stillheten i den svenske naturen skaper en sterk ramme for dokumentaren.
Can you hear me? som er både brutal og empatisk, balanserer mellom de harde realitetene fra fronten og de stille, nesten uvirkelige øyeblikkene i Sverige. Her snakker krigsheltene åpent om tap av kolleger, skyldfølelse og de mentale sårene som ofte blir ignorert i krigstid.
Etter visningen ble publikum invitert til en samtale med regissører og journalister Francis Farrell, og Olena Zashko til å reflektere over krigens brutale realiteter og de menneskelige historiene bak dokumentaren.
-Det er lett å bli nummen i møte med krigsbilder. Vi ville lage noe som tvang folk til å se – ikke bare døden og ødeleggelsene, men også menneskene bak tallene. De som kjemper, redder liv og bærer byrden av vår frihet, kommenterte Francis Farrell under samtalen rett før visningen.
Olena Zashko, understrekte betydningen av de helsepersonales vilje til å dele sine historier: Min enorme takknemlighet går til heltene våre for å slippe oss inn i livene deres og dele slike intime ting. Uten deres autentisitet ville denne filmen ikke vært mulig.
Etter visningen fikk vi i Filmmagasinet muligheten til å snakke nærmere med Francis Farrell om arbeidet bak filmen, utfordringene ved å jobbe i en krigssone, og hva enkeltpersoner kan gjøre for å støtte Ukraina.
Farrell fremhevet hvor avgjørende donasjonskultur er i Ukraina: Hvis de ikke kjemper, føler folk at det er deres plikt å bidra til krigsinnsatsen. Det kanskje føles rart for vest-europeere, men når du vet at din donasjon kan finansiere en drone som beskytter medisinere eller et elektronisk jammingsystem, er følelsen av direkte innvirkning ganske utrolig.
Han oppfordrer også til at enkeltpersoner holder budskapet levende, Det handler om å snakke med de rundt deg – venner, familie, og til og med andre synspunkter – for å motarbeide idéen om at Ukraina kan bli forlatt.
Å filme i en krigssone er alt annet enn enkelt, men takket være støtte fra Repower og tilgang til militære enheter, lyktes de med å dokumentere historiene på nært hold:
-Vi bare begynte å filme. Det var ikke noe manus. Senere brukte vi post-it-lapper for å kartlegge historien – hvor vi ønsket å bygge opp spenning, og hvordan det skulle ende. Mye av det var intuitivt.
Can you hear me? har både en emosjoell, intelligent og subtil musikk i bakteppet. Farrell delte også historien om hvordan filmens musikk kom til:
-Jeg oppdaget en ung ukrainsk komponist Natalia Tsupryk bosatt i London på Spotify. Sporene hennes, dedikert til Mariupol og krigen, traff de emosjonelle knappene perfekt. Hun gikk med på å skrive originalmusikk for oss, og det løftet filmen på en fantastisk måte.
Filmen ble vist i følgende byer:
- Kyiv: Zhovten Cinema, Dec. 12, 18:00
- Warsaw: Kino Wisła, Dec. 13, 18:00
- Berlin: City Kino Wedding, Dec. 14, 19:30
- Copenhagen: Nordisk Film Biografer Palads, Dec. 15, 16:00
- Oslo: Vika Movie Theater, Dec. 16, 17:30
- Stockholm: Maxim Stockholm, Dec. 17, 17:00
- Helsinki: Annankatu 26, second floor, Dec. 18, 17:30
- Tallinn: Kinosoprus, Dec. 19, 19:45
- Riga: Cinema Splendid Palace, Dec. 20, 18:00
- Vilnius: Pasaka Cinema, Dec. 21, 18:00
Dokumentaren ble også tilgjengelig på The Kyiv Independent sin YouTube-kanal fra 12. desember.