«Hvis æ visste at æ sku dø snart, hadde æ da vært fornøyd med måten æ lev på?» Dette spørsmålet, som Sondre Justad stiller i sangen «Riv i hjertet», berører en tidløs refleksjon som også den romerske filosofen Marcus Aurelius grublet over. I dokumentaren med samme navn blir dette spørsmålet sentralt, der Justad reflekterer over sitt eget liv og sine valg, og inviterer oss inn i en verden av personlig og eksistensiell undring. Gjennom nærgående opptak, musikk og ærlige samtaler åpner Justad opp for publikum, og tar oss med på en reise gjennom sine mest sårbare øyeblikk og sin egen kamp med spørsmålet om hva som egentlig gir livet verdi.
Riv i hjertet, regissert av Trond Kvig Andreassen, er en helaftens dokumentar om Sondre Justads liv og karriere. Filmen hadde premiere 18. oktober 2024, og gir et nært innblikk i popartistens vei fra barndommen i Henningsvær til rampelyset som en av Norges mest kjente musikere. Dokumentaren følger en klassisk struktur, der vi ser Justads utvikling både som menneske og artist. Gjennom private opptak fra barndommen, klipp fra konserter og kommentarer, males et bilde av en artist som har vokst opp under nordnorske himmelstrøk, men som alltid har hatt drømmen om noe større.
Trond Kvig Andreassen har en solid bakgrunn innen musikkvideoer og dokumentar og har jobbet med flere kjente norske artister. Gjennom sin karriere har han regissert musikkvideoer for artister med bred appell i norsk musikkindustri. Jeg må nevne min personlige favoritt Cold Mailman. Hvis du også har likt musikkvideoene til bandet, så er det ofte han som har stått bak dem. Andreassens rike erfaring har gitt ham en evne til å skape visuelle uttrykk som fanger både musikkens og artistens essens, noe som kommer godt til syne i dokumentaren om Sondre Justad.
Hans tidligere arbeid har sannsynligvis formet tilnærmingen til Riv i hjertet, hvor han kombinerer audio-visuell estetikk med en fortellende dybde. Denne erfaringen gjør at han kan navigere i skjæringspunktet mellom det musikalske og det filmatiske, og bruke begge til å formidle en mer personlig side av Justads musikalske reise. Dette gjør dokumentaren til en naturlig forlengelse av hans tidligere arbeid, hvor både musikk og visuelle fortellinger står sentralt.
Riv i hjertet utforsker sentrale temaer som kjærlighet, identitet og aksept. Den viser Justads søken etter å forstå seg selv og sin plass i verden, noe som gir filmen en universell appell til alle som har følt på de samme spørsmålene. Det er en historie om å omfavne både svakheter og styrker, og om hvordan kunsten kan være en vei til selvaksept.
Dokumentaren tar for seg ikke bare Sondre Justads musikalske utvikling, men også hans personlige reise og forhold, inkludert hans tidligere forhold til Astrid S., som ikke har vært bekreftet før filmen. Det er tydelig at de to hadde et komplisert, av-og-på-forhold, preget av usikkerhet og personlig vekst, noe som dokumentaren forsøker å belyse gjennom samtaler og innrømmelser fra begge parter. At Justad senere kom ut som bifil i 2018, noe han delte på talkshowet Lindmo, blir også et sentralt tema i dokumentaren. I intervjuet snakket han om utfordringene ved å akseptere sin egen seksuelle legning og hvordan dette har påvirket både hans personlige og musikalske reise.
Siden 2022 har han vært sammen med Peder Volden Snekvik. De to har opptrådt sammen på scenen ved flere anledninger, og Snekviks tilstedeværelse har blitt en del av Justads offentlige og private liv. Dette forholdet har gitt Justad en mulighet til å være åpen om sin kjærlighet og identitet på en måte som er naturlig for ham, og det skaper en ekstra dimensjon i dokumentaren. Slik får vi se hvordan hans personlige kamp for aksept og kjærlighet har påvirket relasjonene hans, både til andre og til seg selv. Justads åpenhet om sitt forhold til Snekvik, kombinert med de intime øyeblikkene i filmen, gir Riv i hjertet en dybde som gjør at den vil berøre mange.
I september uttalte dokumentarens regissør, Trond Kvig Andreassen, til VG at Astrid S. sitt perspektiv tilfører en viktig dimensjon til historien—noe som gir publikum en forståelse av sider ved Justad som han kanskje ikke selv har vært i stand til å uttrykke fullt ut. Filmen setter også ord på den sårbarheten som en ærlig samtale i underholdningsmedia kan påføre offentlige personer, der subtile kommentarer ofte blir blåst opp til store offentlige anerkjennelser, selv om personen det gjelder fortsatt er i en bearbeidings- og utforskningsprosess.
Riv i hjertet skaper en sammensatt oppveksthistorie fylt med både faglige og personlige utfordringer. At Justad har gitt tillatelse til å inkludere disse intime detaljene og personlige tanker, viser også et ønske om å gi et ærlig og helhetlig bilde av seg selv. Det gir dokumentaren en mer menneskelig dimensjon som kan gjøre den både tankevekkende og emosjonelt engasjerende for seerne. Det er også modig av artisten å kunne åpne seg og så ærlig fortelle om sin egen reise, og på den måten bane vei for andre som befinner seg i lignende situasjoner, slik at de kan føle seg mindre alene i sin egen søken etter identitet.
Trond Kvig Andreassens regi er subtil, men presis. Han lar materialet tale for seg selv, uten å overmanipulere det. Den visuelle stilen er preget av vakre landskapsbilder fra Lofoten, som skaper en kontrast mellom den storslåtte naturen og de mer intime sider fra Justads private liv. Sondre Justads musikk står selvfølgelig sentralt i filmen. Gjennom opptak av både studioinnspillinger og liveopptredener får vi et inntrykk av hans musikalske utvikling. Samtidig brukes musikken til å understreke de følelsesmessige høydepunktene i filmen, og skaper en gjennomgående stemning som føles ekte og inderlig.
Selv om Riv i hjertet har mange sterke og dype refleksjoner, kunne filmen vært strammere og noe mer kompakt i sitt manus. Enkelte scener føles tidvis litt utstrakte, og en strammere redigering kunne ha gjort historien mer fokuseret. Samtidig kan man argumentere for at dette løse tempoet speiler den ujevne reisen som Justad selv beskriver. Livet er sjelden lineært eller perfekt strukturert, og på denne måten illustrerer filmen den autentiske opplevelsen av en personlig reise som ikke alltid flyter naturlig frem.
Det føles som om vi blir kjent med en annen side av Sondre Justad enn den som vanligvis vises på scenen. En av de mest interessante aspektene ved Riv i hjertet er hvordan filmen balanserer Sondres offentlige bilde som popstjerne med de mer sårbare aspektene fra hans personlige liv. Det blir tydelig hvordan suksessen har påvirket ham, både på godt og vondt, og hvordan han navigerer mellom disse to verdener. Hans barndomsvideoer tilfører en personlig, intim og varm dimensjon til filmen, slik at den kjente popartisten kommer nærmere oss—som om han var gutten fra nabolaget eller en nær venn.
Når Justad reflekterer over sine dypeste frykter og ambisjoner, møter kameraet det med stillhet, der det lar ham være til stede i sin egen sårbarhet. Disse scenene gir filmen et emosjonelt tyngdepunkt som vil resonere med mange seere. Riv i hjertet er en film som åpenbart er laget for fansen, men den har også potensial til å appellere til et bredere publikum. For dem som er kjent med Justads musikk, vil den gi en enda dypere forståelse av mannen bak melodiene. Samtidig er det en dokumentar som utforsker allmenne temaer, og som derfor kan treffe seere som kanskje ikke har et sterkt forhold til hans musikk på forhånd.
Det er en ærlig og varm dokumentar om en artist som deler av seg selv på en måte som føles genuin. Trond Kvig Andreassen lykkes med å skape en film som gir et nyansert bilde av Sondre Justad, både som musiker og som menneske. For dem som søker en emosjonell og inspirerende reise, er dette en film som leverer nettopp det.
