Det har utrolig nok gått 9 år siden en av Disney/Pixars beste og herligste animasjoner tok oss med storm. Oppfølgeren skuffer absolutt ikke, og klarer igjen å tilfredsstille både unge og eldre ganske så godt.
Da Innsiden ut kom i 2015 var det som om undertegnede ble truffet av en skikkelig erkjennelse, nemlig at selv “enkel” animasjon kan ha en enorm kraft og kvaliteter i seg. Måten man skildret følelsene og tankeprosessene i hodet på lille Riley på, føltes både nyskapende, morsomt, svært treffende og ikke minst intellektuelt og smart gjort.
Disney/Pixar virket slik å ta sitt publikum på alvor, noe særlig Pixar forsåvidt alltid har gjort, men hvor selv de litt mer overfladiske folkene i Disney etter hvert også forsto nøkkelen til suksess. Etter sammenslåingen mellom de to animasjonsgigantene i 2006 har nemlig også Disney begynt å lage filmer med noe annet enn kun hjelpeløse prinsesser som må reddes av prinsene sine.
I Innsiden ut 2 har hovedpersonen Riley blitt tenåring. Plutselig får de fem grunnfølelsene hennes glede, sorg, sinne, frykt og avsky, kraftig konkurranse av nye opprørende og viltre følelser. Puberteten kan nemlig også by på både angst, sjalusi, forlegenhet, latskap og annet utfordrende.
At Riley har blitt tenåring og at handlingen derfor spinner rundt denne ofte opprivende perioden i et menneskes liv, føles både som en helt forståelig og logisk fortsettelse når denne oppfølgeren endelig er her. Fra før av har Disney/Pixar skildret ungdomstidens utfordringer mang en gang. Spesielt bør titler som Turning Red (2022), Fremad (2020) og selvsagt Toy Story-filmene nevnes som herlige animasjoner som tar opp oppvekst og det å gå over i ungdomstiden.
Det som slår en voksen seer igjennom denne filmen, er hvor utrolig velskrevet manuset er, spesielt i balansen mellom barnehumor og mer voksenrelaterte sider. Humorpoengene kommer på løpende bånd, såpass at det kan være vanskelig å henge med på alt. Her florerer det med nick til oppvekst og ungdomstid, med klassiske og velkjente klamme, flaue og latterlig gjenkjennelige situasjoner.
Samtidig får også de minste barna sitt med litt mer lettbeint slapstick-humor, og hvor grunnleggende etisk-moralske linjer selvsagt er ivaretatt i god Pixar-ånd. Underveis i filmen slår det oss hvor bortskjemte vi har blitt med mange liknende filmer. Men de som var 10 år i 2015, har nå faktisk selv blitt 19 år og voksne, og slik må man ikke glemme at det hele tiden kommer nye barn og generasjoner til, og som har veldig godt av slike smarte og sunne godbiter som dette. Den nevnte solide kombinasjonen av humor for både ung og gammel er vanvittig sjarmerende, men også rollefigurenes varme, ekthet og emosjonelle slagkraft, tilfører Innsiden ut 2 dette kvalitetsnivået som minner mye om blant annet de nevnte Toy Story-filmenes uimotståelige kvaliteter og sjarm. Nå er det ikke vanskelig å se for seg at også historien om Riley kan få enda en oppfølger, og når det er såpass moro, føles dette eventuelt hjertelig velkomment!