I Vakre sinn møter vi to mennesker som har to vidt forskjellige personligheter og livshistorier, men likevel finner noe de har til felles. En kiste med et lik skal leveres til en begravelse sør i Frankrike og dette blir en biltur utenom det vanlige. De to hovedkarakterene viser seg å ikke være så forskjellige likevel.
Louis, en begravelsesagent i femtiårene, har en hektisk hverdag og er stort sett opptatt av jobben sin og alt som følger med den. Han har også blitt ganske bitter, til tross for at han også er en sosial og utadvendt mann. Igor, en førti år gammel mann, som jobber som sykkelbud i området der han bor og har en spastisk lammelse som har gjort at han har vansker med å prate og han lever et tilbaketrukket og lite sosialt liv. En dag kjører Louis til et oppdrag, men underveis kjører han på Igor. Dette er starten på et noe uvanlig vennskap.
Frankrike har lange tradisjoner med film som kunst. Man kan trygt si at Frankrike er en nasjon med kjærlighet for film. De siste årene har det dukket opp nye strømninger innenfor filmkunsten og jeg har mange ganger tatt meg selv i å lure på hva det er som gjør at franskmenn er så gode til å lage de mest groteske, ekle skrekkfilmene som Martyrs, The Deep House og RAW for å nevne noen, og samtidig lage vakre, stemningsfulle dramafilmer som De Urørlige og Amélie. Dualiteten er imponerende, overraskende og det er utrolig spennende å se.
Vakre sinn er regissert av de samme som spiller hovedrollene og jeg syns det gir en ny dybde til filmen. Dette er en film som måtte lages. Det var noen som tenkte at dette trenger folk å se og jeg er jo ikke uenig i det. Fordi der man kan se to actionfilmer, så har man sett alle, er Vakre sinn noe helt annet. Dette er en film som jeg tror mange burde se for å utvide sin egen horisont litt mer og filmen er helt klart en påminnelse om å ta seg selv, og livet, et hakk mindre seriøst.
Det er også en påminnelse om å tenke litt mer på hvordan man kan inkludere andre mennesker og hvor lite som skal til for at det skal skje. Filmen er også skrevet av regissørene og det er en velskrevet og god film. Karakterene har mye dybde og jeg elsker hvordan hovedkarakterene er to motsetninger i begynnelsen, helt til de skjønner begge to at de ikke er så forskjellige likevel.
Roadtrip filmer er ikke noe nytt. Filmer som tar for seg bilturer er ikke noe nytt. Det er noe vi har sett ganske mange ganger før. Fra den drøye tenåringskomedien Eurotrip til den noe sørgelige Sideways er dette en sjanger som er godt kjent i Hollywood og resten av verden. Jeg kan jo også nevne Hjelp, vi skal på juleferie som er fast tradisjon hver jul i mitt hjem. Hva er det som skal til for at dette formatet blir bra da? Hva må fungere og hvilke karakterer gjør seg best i denne typen film?
Etter å ha sett en god del filmer innen denne sjangeren har jeg noen kriterier. 1: Det må være karakterer som ikke er helt like, for å skape noe form for friksjon som gjør at ikke alt er helt perfekt hele tiden fordi det blir kjedelig og tamt. 2: Det bør være noen vakre bilder, gjerne av natur. 3: Karakterene bør ha noe å snakke om annet enn været. Oppfyller Vakre sinn mine kriterier? Helt klart. Dette er en road trip-film som har fokuset sitt på inkludering og hvor kompliserte mennesker er. Mennesker er jo kompliserte skapninger, men samtidig så har vi likevel ting til felles.
I Vakre sinn er det mye humor og humor er en av de tingene som kan gå begge veier. I denne filmen blir det gjort på en god måte. Det er mange morsomme scener som underbygger filmens budskap, og min absolutte favoritt er da Igor utbryter at han ikke forventet å møte på en begravelsesagent mens han fortsatt var i live og at han mener at det er litt tidlig. Bernard Campan, som spiller Louis, er en kjent fransk komiker og det setter sine spor på filmen, ved at det er mye kødding med ting man vanligvis ikke ville tullet med, men som likevel funker i scenens kontekst. Jeg tenker at humor har en del med kontekst å gjøre, og derfor er det noen scener i filmen som vanligvis ikke ville vært like morsomme, men som blir uhyre morsomme fordi konteksten er riktig.
Filmen er vakker og den er fin, men jeg syns den er litt flat. Det kan godt hende at det er fordi jeg hadde høyere forventninger til filmen etter å ha sett traileren og det er veldig synd fordi det er en fin film som får deg til å tenke, men den mangler noe. Traileren oppsummerer filmen litt for godt, og gir fra seg litt for mange gode scener og det er skuffende. Jeg tror helt ærlig at filmen også ville vært enda bedre om det hadde vært enda flere elementer av drama i den. Det er fortsatt en god film, men det er også en del ubrukt potensiale i den som gjør at den dessverre ikke er like bra som den kunne vært.
Vakre sinn er en film flere absolutt burde se for å utvide sin egen horisont litt mer og forstå at livet er for kort til å tas på alvor (noen ganger). Bare ikke se traileren først.
Madelen Krogh
