USA 2018
Regi: Luca Guadagnino
Med: Dakota Johnson, Tilda Swinton, Mia Goth, Chlöe Grace Moretz
Sjanger: Skrekk
Premiere: 23. november 2018
Det er Luca Guadagninos år. Etter braksuksessen med Call Me By Your Name, står horrormysteriet Suspiria på trappene – en nyinnspilling og hyllest til Argentos klassiker fra 1977. Tematisk holder Guadagnino seg innenfor de samme rammene: Vi møter Susie Bannion (Dakota Johnson) i oppstart på den prestisjetunge danseskolen Markos Dance Academy, med den mystiske og ubehagelige Madame Blanc (Swinton) som vokterske. Til og med Argentooriginalen Jessica Harper dukker opp i en liten rolle. Det er flere herlige pek mot klassikeren, men Guadagninos versjon står i aller høyeste grad på egne ben.
Mens Argento som kjent fokuserer mest på morder vs. offer, vektlegger Guadagnino det okkulte, den telepatiske kommunikasjonen og myten rundt skolens ledelse. Det blir horror på en annen måte, og til tross for at det er noen scener som setter seg som en krok i ryggmargen (kall dette et seriøst varsel på at årets mest grusomme scene finnes i denne filmen), kunne Guadagnino ha dratt det noen prosent lengre. Både klipp og foto (av fantastiske Walter Fasano og Sayombhu Mukdeeprom, som klippet og filmet CMBYN) bidrar til å gi en rett og jevn uhygge, men jeg savner en «hjerteinfarkt»-faktor mot finalen. Det er også en plotlinje om den tyske psykoterapeuten Dr. Josef Klemperer som får mye plass, men som på sikt føles irrelevant for handlingen, med tanke på at castingen (og idéen?) av Klemperer er et stunt, en lol. Før anmeldelsen virker for negativ, må det rundes av med: Johnson, Swinton og Goth er virkelig fantastiske, scenografien og kostymene er helt on point, og Guadagnino eier åpenbart en hjerne og et øye for god film. Det er mange som vil være negative til Suspiria, men kast deg heller inn i det polariserte landskapet og gi den en sjanse. Jeg kan love at den vokser på deg.
Pernille Risbråthe Middelthon
