Kenya 2018
Regi: Wanuri Kahiu
Med: Samantha Mugatsia, Sheila Munyiva
Sjanger: Drama
Premiere: 16. november 2018
«Rafiki» betyr «venn» på swahili (der tipper jeg Løvenes Konge-fansen lærte noe nytt!). I denne filmen er det et ord som brukes av de to hovedpersonene som en nødvendighet. I Kenya er det nemlig fortsatt forbudt å være homofil, eller drive med noen form for aktivitet som forbindes med «the love that dare not speak its name», som Oscar Wilde så fint sa det. Faktisk er det så ille at Rafiki ble bannlyst i hjemlandet bare for å skildre homofili. Som i og for seg er grunn nok alene til at man burde se filmen.
Fedrene til tenåringsjentene Kena og Ziki driver hver sin kampanje for å bli borgermester i byen. Utgangspunktet er altså en smule Romeo og Julie-aktig og ikke så godt for jentene, og tilsynelatende kommer de fra forskjellige verdener, men de finner likevel tonen. Etterhvert blir de forelsket, uten å tenke på konsekvensene det vil ha for både dem selv og for sine foreldre om noen finner ut av det.
Rafiki er friskt fortalt, og fenger både fordi det er en sympatisk kjærlighetshistorie og fordi det er en politisk bevissthet bak. Dessuten er det ganske eksotiske omgivelser, i forhold til hva vi ellers får servert på kino. Det er flust av klisjeer her – f.eks. sitter hovedpersonene på et tak og lover hverandre at de aldri skal bli som «de voksne» og heller være «noe ekte» mens de ser på solnedgangen – men det er like mange scener som genuint rører, og nok av sjarm. Den kan lyse opp i høstmørket uten å være altfor tung kost.
Nicolai Berg Hansson
