Norge 2018
Regi: Eirik Svensson
Med: Ines Høysæter Asserson, Nicolai Cleve Broch, Ingrid Olava, m.fl.
Sjanger: Drama
Premiere: 23. november 2018
Å være ung er for jævlig. Det kan filmens hovedperson, Vilde, skrive under på. Hun bor sammen med sin deprimerte mor, som føler seg utilstrekkelig overfor tilværelsens utfordringer og «avkoblet» fra datteren sin. Faren sin har Vilde aldri møtt og knapt nok hatt noe kontakt med, alt hun vet er at han har en annen familie. Lille julaften forlater Vilde moren sin for å henge med vennene sine på Oslo S. Hun er ung, rastløs, retningsløs, dras mot byen og lyset, er hektet på japansk kultur og drømmer om å bo i Tokyo. Når barnevernet oppsøker Vilde på sentralstasjonen og forklarer at det har skjedd noe alvorlig med moren hennes, kastes tenåringen ut i et døgn med emosjonelle og fysiske prøvelser langt bortenfor fatteevnen til ungdommer flest.
Harajuku er handlingsrik både på det ytre og indre plan. Filmen er lettbeint, varm og har massevis av humor og glimt i øyet – til tross for en alvorlig tematikk og et blikk på dysfunksjonelle relasjoner og oppvekstsvilkår.
Det foregår mye rart her, ting som skurrer sett med realistiske øyne. Høy Olsenbanden-faktor på barnevernets og politiets jakt på en traumatisert tenåring, for eksempel. Og hva er greia med guttungen i oppbevaringsboksen?
Disse narrative grepene er imidlertid ikke forstyrrende nok til å ødelegge Harajuku, og plenty av skryt må deles ut til Ines Høysæter Asserson (Vilde), som i det store og hele bærer filmen på sine unge, sterke skuldre på en fantastisk måte. De enkle spesialeffektene som i glimt får området rundt Oslo S til å se ut som Tokyo sett gjennom hovedpersonens øyne er også veldig smart utført. Men viktigst av alt er at regissør Eirik Svensson har klart å fortelle en historie som både opprører, rører og engasjerer. Harajuku anbefales sterkt både til målgruppen og foreldregenerasjonen.
Le LD Nguyen
