USA 2018
Regi: Bryan Singer
Med: Rami Malek, Lucy Boynton, Gwylim Lee, Ben Hardy, Aidan Gillen, Allen Leech
Sjanger: Drama/Musikal
Premiere: 2. november 2018
La meg få det klart med én gang: Gåsehuden gjør seg gjeldende mange, mange ganger i løpet av Bohemian Rhapsody. Det skulle også bare mangle, så lenge man har en låtkatalog som Queens å plukke fra. Hitlåtene er så mange og så varierte at det nesten kjennes utrolig at de kommer fra samme band. Like utrolig som historien om Queen fremstår i denne filmen. Mye av den er åpenbar sann, men det er helt klart gjort kreative grep både for å forenkle og framskynde handlingen. Vel, så oppleves filmen litt som en skumlest Wikipedia-artikkel. En regnbuefarget, glitrende, rungende, kryssklippet Wikipedia-artikkel.
Selv om dette er en film om bandet Queen, er det i sannhet en film om frontfigur Freddie Mercury. Det er ham vi følger, og det er ham vi blir kjent med. Det krever en skuespiller breddfull av selvtillit og karisma for i det hele tatt å forsøke å gå i Mercurys sko. At det skulle være den innesluttede, nærmest spake Elliot fra TV-serien Mr. Robot, som skulle gjøre det, kjennes illevarslende. Men nei – Rami Malek er 100% troverdig både som showmann, vokalist, innovatør, kranglefant, superstjerne, geni – ja, alt hva Freddie Mercury var. Han bærer filmen med like mye bravur som Mercury selv bar sine ekstravagante antrekk.
Så breddfullt av energi er det, at resten av gjengen nærmest falmer litt. De gjør alle en god innsats, men får rett og slett ikke nok å jobbe med. Til det er Maleks Mercury for storslått, for overdøvende. Han fyller hele rommet på samme måte som musikken gjør det, og derfor er det nærmest umulig ikke å kose seg. Samtidig er fotoet både kult og imponerende, og bygger opp om hvor grandiose Queen og Freddy Mercury er. Det blir til sammen en lettere polert, men veldig underholdende kinoopplevelse.
Mads Kvalvaag Halvorsen
