USA 2018
Regi: Alexandre Espigares
Med: Mark Wahlberg, Lauren Cohan, Ronda Rousey, John Malkovich, Iko Uwais
Sjanger: Action
Premiere: 7. September 2018
Action-entusiast og regissør Peter Berg gjenforenes nok en gang med sin favorittmuskel på det store lerretet, Mark Wahlberg, i Mile 22. Tatt i betraktning at de har filmer som Lone Survivor, Deepwater Horizon og Patriots Day i bagasjen sammen, er det ikke vanskelig å spå hva man har i vente. Helten i denne omgang er James Silva (Wahlberg), en etterretningsoffiser av høyeste rang, som må frakte en verdifull kilde med livsavgjørende informasjon (Uwais) ut av landet før antagonistene bryter et helvete løs som vil ramme store deler av verden. Legg til en tikkende klokke på det hele – Peter Berg vil at vi skal føle på hvordan den beryktede «Overwatch»-enheten opererer bak kulissene.
Mark Wahlberg spiller sitt action-selv. James Silva er hakket med bipolar og frekk enn roller Wahlberg har gestaltet tidligere, og det er tydelig at han trives med å ventilere energien verbalt, og ikke bare fysisk. Omringet av et blodseriøst støtteapparat, og med John Malkovich kommanderende på øret, er «mission failed» ikke et alternativ. Jeg blir glad av sterke kvinns som Ronda Rousey og Lauren Cohan, som er løsningsorienterte og likestilte (og ikke seksualiserte) i sin mannsdominerte krets. Kan det være fordi Mile 22 har en kvinnelig manusforfatter? Kanskje. Er alt det overnevnte nok? Ikke helt. Til tross for effektiv klipperytme, og et sterkt lyddesign, blir jeg litt utålmodig. Transportetappene er lange, og flere av øyeblikkene med avgjørende skjebner forsvinner like raskt som de kom. Det er mye som står på spill, men selv om det presenteres på en hektisk måte, mangler Berg intensiteten og evnen til å engasjere som eksempelvis Michael Bay og Michael Mann får til på sitt mest actionfylte. Én seriøst fet scene står likevel igjen som favoritt, og må nevnes: The Raid-gærning og martial arts-proffen Iko Uwais havner i en nådeløs kamp om livet lenket til en sykehusseng. Om ikke filmen som helhet holdt meg gående, gir jeg i det minste Uwais ti knyttnever i været.
Pernille Middelthon
