Storbritannia 2017
Regi: Michael Pearce
Med: Jessie Buckley, Geraldine James, Johnny Flynn, Hattie Gotobed, Trystan Gravelle
Sjanger: Drama, thriller
Premiere: 24. august 2018
En seriemorder går løs på den vakre kanaløya Jersey, mens en isolert og tander ung kvinne forelsker seg i en ubehøvlet håndverker uten berøringsangst for vold. Er han morderen? Litt opplagt, kanskje? Eller er det den sjalu politimann-eksen? Eller den framfuse fyllefanten fra diskoteket? Hovedpersonen selv? Streiting-svogeren?
Jepp, bak en poetisk og saktegående stil skjuler det seg en god gammaldags «whodunnit», kanskje man kan omtale Beast som en slags NRK2-påskekrim? Den leker seg også med maktspill mellom de to hovedpersonene på velprøvd vis: hvem er offer og hvem er overgriper. Det hadde funka bedre med mer psykologisk interessante rollefigurer og færre klisjeer. Den dominerende og strenge moren er for eksempel noe vi har sett en halv million ganger før. Hun lever liksom ikke sitt eget liv, er bare en kulisse for å få fram hovedpersonens vanskelige situasjon.
På den positive siden: Beast er fortalt med et påfallende kvinnelig blikk på miljø og omstendigheter, overraskende – kanskje – utført av en mann. Michael Pearce er dessuten spillefilmdebutant og skal kanskje ikke dømmes for hardt. Av og til oppleves stemningen som genuin – noe eget.
Men Beast tråkker opptrådte fotspor, og det dvelende tempoet er mer egnet til å utfordre seerens tålmodighet enn å skape det som nok var meningen: En nyskapende, dikterisk, spennende og psykologisk thriller.
Einar Aarvig
