USA 2018
Regi: Fritz Böhm
Med: Bel Powley, Liv Tyler, Brad Dourif, Collin Kelly-Sordelet
Sjanger: Grøsser
Premiere: 20. juli 2018
Tyske Fritz Böhm har en CV proppfull av ulike filmerfaringer. Han har for eksempel klippet, skrevet manus, gjort visuelle effekter og vært produsent. Etter to kortfilmer som regissør kommer nå spillefilmen – på engelsk, og med kjente navn på rollelisten. Særlig Bel Powley har imponert undertegnede voldsomt i filmer som The Diary of a Teenage Girl og Carrie Pilby. På papiret ser det med andre ord ut som om vi er i trygge hender, der kombinasjonen av erfaring og talent gjør at man får visse forventninger.
Og det starter lovende. Åpningen, der vi møter en ung jente som holdes fanget i et hus i skogen, er interessant selv om den ikke er den mest originale. Historien etableres uten at man helt får grep om hvem eller hva som er det skumle, noe en grøsser av denne typen er tjent med. Snart kommer jenta seg ut av huset, og hennes møte med den virkelige verden flytter filmen fra den intime skrekksjangeren til en fryktelig fisk på land-smørje.
I løpet av et par scener forsvinner alt av interesse og kvalitet som var tilstede i åpningen. Endringen er så drastisk at man skulle tro Böhm ga fra seg både manusansvaret og regirollen til en helt annen person. Plotet blir med ett veldig forutsigbart. Klisjeene kjemper om å ta mest mulig plass. Skuespillerne sliter med å levere de platte replikkene med noen som helst form for overbevisning. Fotoet er uinspirert og stygt. Verst av alt er de visuelle effektene, som er på nivå med det dårligste fra 2000-tallets TV-serier. Sluttscenen sementerer dette som en av årets aller verste filmer.
Mads Kvalvaag Halvorsen
