Foto: Storytelling Media

Den store stygge reven

Frankrike 2017
Regi:
Patrick Imbert og Benjamin Renner
Med: Stian Presthus, Bjørn Eivind Aasland, Espen Sandvik, Siv Klynderud
Sjanger: Familie
Premiere: 3. august 2018

Ernest og Celestine fra 2013 er blant dette tiårets flotteste animasjonsfilmer for barn. Ja, for voksne også: For en sjelden gangs skyld stemte faktisk anmelderklisjeen «passer like godt for voksne som for barn», hvertfall sånn noenlunde. Den var lekker, kunstnerisk og med en tankevekkende, sosiologisk fundert samfunnsanalyse i en verden der ivrige streber-mus ble satt opp mot tilpasse bjørner med trønderdialekt.

Nå er den samme gjengen tilbake med flere eventyr, Den store stygge reven syr sammen tre passe fjollete historier ved hjelp av en rammefortelling-teateroppsetning. Det går i foreldre/barn-tematikk og rovdyrs iboende rovdyregenskaper, på en måtelig nedpå og bedagelig maner.

Streken er basert på en tegneserie og her er rolige bilder i fin stil. Utsnittene er vakre og gjennomtenkte, her kunne man snappet ut ethvert bilde og hengt det på veggen.

De tre fortellingene holder ikke alle samme høye nivå, og resultatet er litt for varierende. Persongalleriet kunne vært enda mer interessant, men filmens rollefigurer skal få pluss for både hissighet, umulige ambisjonsnivåer og mental ustabilitet.

Her er herlige stemninger og glad-absurd og uredd humor. Og jada: Både voksne og barn (fire – sjuåringer, tenker jeg) har mye å hente her. Kanskje til og med litt å snakke om etter filmen også.

Einar Aarvig