Storbritannia 2017
Regi: Armando Iannucci
Med: Simon Russell Beale, Steve Buschemi, Jeffrey Tambor, Andrea Riseborough
Sjanger: Komedie, drama
Premiere: 6. april 2018
Kongen av politisk satire har betimelig nok kastet sitt blikket mot øst, og tar i sin nye film for seg den politiske maktkampen som oppstår etter Josef Stalins død. Det er altså ikke det moderne Russland vi skal til, men Sovjetunionen. Iannuccis satire kler det historiske suset, og filmen ser både tidsriktig og moderne ut samtidig. Selv om den italiensk-lydende briten har tatt seg visse friheter hva gjelder historiske fakta, er de grove trekkene i historien korrekte. Dette er dog ikke for historietime å regne, særlig med tanke på den syrlige humoren som glatt hopper bukk over både drap og andre brutaliteter.
For dette er en komedie, og le gjør man. Iannucci har vist en nesten utilnærmelig evne til å skrive de mest bitende replikker selv i et traust og gubbete politisk miljø – se for eksempel In the Loop (2009) eller den Emmy-belønnede TV-serien Veep. Også i Sovjetunionen svir fornærmelsene så til de grader, godt levert av en sterk gjeng skuespillere. Man er nødt til å overse at disse liksom-russerne snakker både amerikansk og engelsk, og ikke gjør noe som helst forsøk på en samlet språkdrakt. Det går riktignok greit, og replikkene sitter nok bedre uten en tilgjort aksent i tillegg.
Kombinasjonen av manus og skuespillere er det som bærer hele filmen. I begynnelsen introduseres vi for en gjeng gamle gubber, der Simon Russell Beale og Steve Buschemi briljerer, før vi etter en drøy halvtime får møte tre representanter fra den noe yngre garde. Jason Isaacs, Rupert Friend og særlig Andrea Riseborough kupper scenen når de gjør sitt inntog, og står for de absolutte humoristiske høydepunktene. Som helhet når kanskje ikke The Death of Stalin helt de høyder Iannucci har vært borti før, men er allikevel svært morsom.
Mads Kvalvaag Halvorsen
