USA 2018
Regi: Nash Edgerton
Med: David Oyelowo, Joel Edgerton, Charlize Theron, Amanda Seyfried, Thandie Newton, Sharlto Copley
Sjanger: Krim, Komedie
Premiere: 6. april 2018
Det er ofte et faresignal når rollefigurer i filmer, i noenlunde fullt alvor, begynner å snakke i lignelser om rovdyr og byttedyr og naturens iboende ondskap og den sterkestes rett eller hva de nå vil fram til. Det skjedde i den gresselig mislykkede Ridley Scott-historien The Counselor (som også hadde Charlize Theron på rollelista), og Gringo har dessverre mye av samme tøvete, pompøse tone. Selv om dette er en slags hardkokt krimkomedie, med banning, dop og seksuelle hentydninger.
En jovial nigerianer ansatt i et legemiddelfirma aner ugler i måsan når ledelsen skal gjøre en avtale som omhandler cannabis i pilleform. (Tydeligvis en god nok unnskyldning for å smykke filmplakaten med det vi får anta er billettsalgsfremmende hasjis-planter). Han iscenesetter sin egen kidnapping, og skal etter hvert komme i trøbbel med både et fælt og nådeløst narkotikakartell og en busete og rå eks-leiesoldat. Sistnevntes nærvær skal liksom skape litt kompiskomedie.
Plottet er mangefasettert med flerfoldige handlings-krumspring, og debuterende regissør Nash Edgerton (broren til Joel) har dessverre ikke helt styring. Historien henger dårlig sammen og er hakkete og lite elegant fortalt. Gringo er en film med utmerkede enkeltscener og svak helhet, trass i sjarm og en av og til ganske fin nittitallstone. Actionscenene for få og for svake. En slik type historie krever kyndigere og sikrere fortellerstemmer enn Edgerton.
Einar Aarvig
