USA 1983
Regi: Douglas Trumbull.
Med: Christopher Walken, Natalie Wood, Louise Fletcher & Cliff Robertson.
The ultimate experience…
Før produksjonen av Brainstorm startet hadde Douglas Trumbull opparbeidet seg et renommé som en av Hollywoods fremste spesialeffektskapere. Han sto blant annet bak flere av de ikoniske øyeblikkene i 2001: A Space Odyssey (1968), Close Encounters of the Third Kind (1977) og Blade Runner (1982). Trumbull hadde høytflygende planer om å revolusjonere hele filmmediet med Brainstorm. Deler av filmen skulle tas opp på Trumbulls nye filmformat Showscan; 70mm spilt inn i seksti bilder i sekundet. Studiosjefene oppdaget at det ville koste altfor mye penger å oppgradere kinosalene for dette systemet, så Trumbull var nødt til å nøye seg med en nødløsning. Han valgte isteden å spille inn Brainstorm i 35mm-format, men sekvensene som utspilte seg i Virtual Reality ble filmet på vanlig 70mm. På kino utvidet lerretet seg i disse VR-sekvensene, mens lydbildet forandret seg til Stereo Surround. Problemet var fortsatt at de fleste kinoer ikke hadde utstyret til å vise Brainstorm på den rette måten, men det viste seg å bli et av de minste problemene. I den grad noen husker Brainstorm i dag er det trolig mest som «Natalie Woods siste film».
En gruppe forskere under ledelse av dr. Lillian Reynolds (Louise Fletcher) og dr. Michael Brace (Christopher Walken) har etter mange års arbeid skapt en maskin som kan spille inn sanseopplevelser rett fra hjernen. Disse opptakene kan senere oppleves i Virtual Reality; komplett med alle følelser, smaker, lukter og sinnstilstander. En oppfinnelse med grenseløse muligheter, men konsernsjefen Alex Terson (Cliff Robertson) har finansiert Brainstorm-prosjektet med penger fra det militær-industrielle komplekset. De er naturligvis mest opptatt av hvordan denne teknologien kan brukes som et våpen, eller i det minste et torturredskap. I mellomtiden har en av de ansatte brukt Brainstorm-headsettet til å spille inn sin sexopplevelse med en kvinnelig kollega, et opptak assistenten Hal (Joe Dorsey) senere benytter til å gi seg selv en virtuell orgasme-overdose. Under arbeidet oppdager Michael Brace at Brainstorm-maskinen også kan spille inn minner, noe han benytter til å vinne tilbake den fraseparerte kona Karen (Natalie Wood). Ting blir skikkelig interessante etter at en person på forskningsteamet dør av et hjerteattakk, og tar opp hele dødsfallet med Brainstorm-headsettet. Brace blir besatt av tanken på å se opptaket; og bli det første mennesket til å se hva som skjer etter døden. Alt ender med studiosanksjonert robot-slapstick, en av filmhistoriens minst troverdige hackerangrep, samt en svipptur både til helvete og himmelen.
Trumbull hadde planer om å ta med skuespillerne til Esalen-instituttet i Nord-California, for å ta et hallusinogen som skulle simulere en nær-døden-opplevelse under påsyn av en lege. Men siden dette rusmiddelet var illegalt satte filmstudioet en stopper for de planene. Sånne stunt blidgjorde neppe produsentene, og Trumbull havnet fort i konflikt med dem. Som regissør var han mer opptatt av spesialeffekter og teknikk enn å instruere skuespillerne, og opptakene sprengte alle tidsskjemaer. Christopher Walken begynte å regissere scenene sine selv, og utviklet et så nært forhold til Natalie Wood at hennes ektemann Robert Wagner ble urolig. Under en pause i opptakene feiret Walken, Wagner og Wood Thanksgiving sammen på ekteparets lystbåt utenfor Catalina Island. En fuktig kveld som angivelig endte med skikkelig amper stemning, og neste morgen ble Natalie Wood funnet død halvannen kilometer fra båten. Druknet, under omstendigheter som til dags dato er et stort spørsmålstegn.
Det gjensto fortsatt tre uker før opptakene av Brainstorm var over, men Natalie Wood hadde fullført så godt som alle scenene sine. MGM-sjefene valgte allikevel å umiddelbart låse filmsettet etter tragedien, og avlyste alle opptak. MGM-studioet var nær konkurs, og studiosjefene så sitt snitt til å få tilbakebetalt Brainstorm-budsjettet av forsikringsselskapet Lloyd’s of London. Douglas Trumbull nektet imidlertid å spille ball. Han fortalte forsikrings-selskapet at opptakene kunne fullføres uten problemer, og endte opp med å få drøyt seks millioner dollar til å gjøre filmen ferdig. Trumbull havnet samtidig på drittlista til MGM-sjefene og ble angivelig svartelistet i Hollywood etterpå. De få klippene som gjensto med Natalie Wood ble filmet med hjelp av hennes lillesøster Lana Wood, men ingen kan allikevel påstå at Brainstorm henger særlig godt sammen. Dette føles ikke som en komplett historie, og ble en spektakulær flopp etter at den fikk sin forsinkede premiere i 1983. Filmen kunne ha blitt noe helt spesielt hvis Trumbull hadde fått frie tøyler og fortrinnsvis skuespillere som overlevde opptakene. En av de få tilfellene der en nyinnspilling faktisk kunne ha blitt spennende. Noe for Chris Nolan, kanskje? Brainstorm er sluppet på Blu-ray i USA, men hoppene mellom 35mm og 70mm gjør at filmen fungerer heller dårlig på hjemmekino. Se samtidig: Welcome to Blood City (1977), Mindwarp (1992) og Black Heaven (2010).
Espen Svenningsen Rambøl
