USA 2017
Regi: Guillermo del Toro
Med: Sally Hawkins, Doug Jones, Octavia Spencer, Richard Jenkins, Michael Shannon
Genre: Drama
Premiere: 23. februar
Med sin nye film har mexikanske Guillermo del Toro vendt tilbake til en stil som minner om hans fantastiske Pans labyrint (2006), og for min del kan han fortsette å lage magisk realisme så lenge han lever. The Shape of Water er satt til USA under den kalde krigen, og det betente forholdet mellom amerikanerne og russerne ulmer hele tiden i bakgrunnen. Dette er allikevel ikke hovedfokuset for historien. I sentrum finner vi nemlig Elisa Esposito, spilt av Sally Hawkins, som jobber som renholdsarbeider på en hemmelig lab. Hawkins er strålende i en av sine mest krevende roller til nå, og får virkelig vist følelsesregisteret som bor i henne.
Men det er del Toro som er den største stjerna her. Hans fantasi og skaperkraft virker å være nesten utømmelig, så rik og mektig er The Shape of Water. Det som i utgangspunktet er en relativt enkel historie fortelles på en så mesterlig måte at man ikke kan annet enn å rives med. Filmen formelig skummer over av fortellerglede, og detaljrikdommen er slik at man nesten ikke tror det. Del Toro har satt sammen et perfekt team for å fortelle sin perfekte historie, og da blir jommen ikke resultatet mindre enn perfekt det også.
Man skjønner fort at det er lagt mye kjærlighet i denne filmen. Åpningssekvensen er eksempelvis helt nydelig gjort, og viser oss umiddelbart hvilket univers vi er i – selv om det jo umiskjennelig ligner på vårt eget. Det er magi her, og ikke bare av den typen vi leser om i eventyr. Magien ligger i kameraets bevegelser gjennom rom, i Sally Hawkins’ hender, i kostymene, og selvsagt i Doug Jones’ vakre, mystiske vannmann. Den ligger i del Toros øyne, ører, sjel og hjerte, i alt han bruker for å skape film. Og den ligger i oss, når vi går ut igjen i den virkelige verden etter to timer
i hans eventyrland.
Mads Kvalvaag Halvorsen