USA – 1976.
Regi: Cliff Roquemore.
Med: Rudy Ray Moore, Lady Reed, Jimmy Lynch & Gloria Delaney.
Rudy Ray Moore var en av de legendariske skikkelsene i blaxploitation-sjangeren, som på 1970-tallet sto bak en håndfull selvfinansierte, hjemmesnekrede villmannsfilmer. Han hadde en bakgrunn som nattklubbunderholder, men mens Moore ventet på det store gjennombruddet jobbet han i en platesjappe. Der fikk han stadig besøk av en hjemløs, tannløs blandingsmisbruker kalt Rico, som fortalte historier på rim i bytte mot penger til sprit og suppe. Mange av historiene hans dreide seg om en sagnomsust hallik ved navn Dolemite, og Moore så potensialet. Han bestakk Rico med vin og sterke røykevarer, før han fikk ham til å fortelle mer om Dolemite inn i en kassettspiller. Deretter spilte Moore sin egen versjon av Dolemite på griseplater som «Eat Out More Often» og «This Pussy Belongs To Me». Såkalte «party records», som var så drøye at de bare kunne selges i brun papirpose under disken.
Kombinasjonen av breiale rim, funk-musikk og grenseoverskridende bruk av kraftgloser gjorde ikke bare Rudy Ray Moore til et undergrunnsfenomen, men dessuten en av de første rapperne. Til slutt tok Moore alt han hadde tjent som komiker, og investerte alt sammen i sin første film: Dolemite (1975). En skranglete, skrullete blaxploitation-rull som ble allment latterliggjort, men samtidig en stor kassasuksess. Fremfor å spare pengene, spyttet Moore inn hele formuen sin i oppfølgeren The Human Tornado. På alle måter en større og bedre film, men fortsatt et sprøyte sprøtt unikum drevet av Rudy Ray Moores overdimensjonerte ego. Han er nok en gang den legendariske machomannen Dolemite. Verdens cooleste hallik, kung-fu-mester, filantrop, nattklubbunderholder, gigolo og menneskelig tornado. Du skjønner at dette kommer til å bli noe helt spesielt allerede under åpningsteksten, der Rudy Ray Moore keitete vifter med armene og hopper ustødig rundt ikledd en kappe med navnet sitt. På dette tidspunktet nærmet Moore seg femti, var ikke så rent lite kvapsete og manglet minst en tann.
Dolemite er i ferd med å donere bort sitt herskapshus i Alabama til hjemløse barn under en fornem fest, der den rasistiske sheriffen Beatty (J.B. Baron) stormer inn sammen med betjentene sine for å terrorisere gjestene. I mellomtiden er Dolemite travelt opptatt med å seksuelt tilfredsstille en hvit kvinne, som gladelig betaler for tjenestene hans. Ja, Dolemite er så rå i senga at han krever penger av damene. Hun viser seg å være kona til sheriff Beatty, som er så rasende at han tvinger en av betjentene sine til å skyte henne i hjel med en pumpehagle. Dolemite klarer å stikke av, ved å hoppe kliss naken ned en høy skråning. Et stunt Rudy Ray Moore er så stolt av at han gjentar det i «instant replay». Dolemite føler det er tryggest å rømme til Los Angeles, der han oppdager at horemammaen og nattklubbeieren Queen Bee (Lady Reed) blir presset ut av mafia-underbossen Cavaletti (Herb Graham). Skurken har kidnappet to av jentene til Queen Bee, som er kneblet i en torturkjeller som kunne kommet rett fra en skoleteateroppsetning av «The Pit and the Pendulum». Null problem for en mann som Dolemite; han banker lett alle skurkene med hjelp av fort film, forfører alle damene så voldsomt at senger leviterer og tak raser sammen – og han kastrerer til slutt skurken med hjelp av skrubbsultne rotter. Dolemite er så supermandig at ikke engang kuler biter på ham!
Den amatørmessige utførelsen er en stor del av sjarmen med The Human Tornado, som inkluderer skurker med påmalt skjegg og surrealistiske replikker om «rat soup eatin’ mutherfuckas». En generasjon med unge menn smughørte på skivene til Rudy Ray Moore og så filmene hans. Flere av dem vokste opp til å bli rappere som Snoop Dog, Dr. Dre, RZA og Eazy-E. Moore ble samplet av mesteparten av dem, så han hadde belegg for å kalle seg «The Godfather of Rap». I 1999 kom en tredje Dolemite-film i form av Shaolin Dolemite. Egentlig opptak fra en taiwansk ninjafilm, med et nytt lydspor dubbet av Moore. En ekte oppfølger kom med The Dolemite Explosion i 2002, der han skyter lyn fra fingrene! Rudy Ray Moore fortsatte komikerkarrieren helt frem til sin død i 2008, og opprådde den siste tiden i rullestol. The Human Tornado er sluppet på Blu-ray fra Vinegar Syndrome. Se også: Ganja & Hess (1973), Detroit 9000 (1973) og The Mack (1973).
Espen Svenningsen Rambøl