USA 2017
Regi: Aaron Sorkin
Med: Jessica Chastain, Idris Elba, Michael Cera, Kevin Costner, Chris O’Dowd
Genre: Drama
Premiere: 23. februar
Filmer basert på virkelige hendelser er et merkelig fenomen. Selv om virkeligheten ofte kan by på historier som er så sprø, fine, vonde eller rørende at man knapt tror de er sanne, er det også haugevis av fortellinger som virkelig ikke trenger å fortelles. Molly’s Game burde egentlig være en slik historie, særlig sett med norske øyne. For har egentlig noen her til lands hørt om Molly Bloom, skikjøreren som ikke kom til OL, men heller bygget seg opp et slags halvulovlig pokerimperium? Undertegnede hadde i hvert fall ikke hørt navnet før Aaron Sorkin valgte boken om henne som grunnlag for sin regidebut.
Og der finner du grunnen til at dette virkelig gjør seg som en kinofilm allikevel. Sorkin, som selvsagt har skrevet manuset selv, kunne spunnet en interessant historie ut av hva som helst. Han er en mester på å skrive bitende, vittige manus, og replikkene farer sjelden raskere enn når Sorkins penn har skrevet dem. Godt hjulpet av et Oscar-nominert lag av klippere, gjør han historien om Molly Bloom til en heseblesende thriller, selv om store deler av filmen består at gretne, gamle gubber rundt et pokerbord. Jo, også spiller Jessica Chastain pokerdronninga, da.
Etter et gjennombrudd nesten uten sidestykke for seks-sju år siden, har Chastain etablert seg som en av Hollywoods mest allsidige og ettertraktede skuespillere. Nå viser hun seg troverdig både som toppidrettsutøver og cocktailkjolekledd pokervertinne, og da er vel snart ikke en rolle igjen hun ikke har mestret. Hun løfter filmen minst ett hakk helt på egen hånd, og bidrar sterkt til at filmen er så underholdende som den er. Molly’s Game får nok ikke noen stor plass i filmhistorien, men er vel verdt en tur på kino allikevel.
Mads Kvalvaag Halvorsen