Belgia / Syria 2017
Regi: Philippe Van Leeuw
Med: Hiam Abbass, Diamand Bou Abboud, Juliette Navis, Mohsen Abbas, Jihad Sleik
Genre: Drama
Premiere: 16. mars
Det gjør vondt å se Insyriated. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at den skildrer den harde hverdagen til sivile fanget i en krigsherjet by. Her møter vi en familie og deres naboer, innelåst i en leilighet i en ellers forlatt boligblokk. De er omgitt av snikskyttere, og kan ikke bevege seg trygt utendørs. Selv barrikaderer de døren med bjelker i påvente av at far i huset skal vende tilbake. Stemningen er naturlig nok trykket, noe som ikke hjelpes av at hushjelpen en morgen blir vitne til noe høyst dramatisk. Filmen foregår nesten utelukkende inne i den lille leiligheten, og kammerspillfølelsen er komplett.
Det gjør vondt å se Insyriated. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at den skildrer den harde hverdagen til sivile fanget i en krigsherjet by. Her møter vi en familie og deres naboer, innelåst i en leilighet i en ellers forlatt boligblokk. De er omgitt av snikskyttere, og kan ikke bevege seg trygt utendørs. Selv barrikaderer de døren med bjelker i påvente av at far i huset skal vende tilbake. Stemningen er naturlig nok trykket, noe som ikke hjelpes av at hushjelpen en morgen blir vitne til noe høyst dramatisk. Filmen foregår nesten utelukkende inne i den lille leiligheten, og kammerspillfølelsen er komplett.
Heldigvis er det ikke mye vondt å si om skuespillet. Særlig Hiam Abbass, som familiens overhode, er skarp og spent i sin rolletolkning. Hun får flest strenger å spille på, og også mest oppmerksomhet av regissøren. Samtidig hever hun spillet til de andre, som virkelig får litt å bryne seg på når hun retter falkeblikket sitt mot dem. Det slår nesten gnister til tider, men det er allikevel den ulmende, trykkende stemningen som kler filmen aller best.
Mads Kvalvaag Halvorsen