Foto: Disney/Pixar

Coco

USA 2017
Regi: Byung-gil Jung
Med: Gael Garcia Bernal, Anthony Gonzales, Benjamin Bratt
Genre: Komedie
Premiere: 2. februar

I Mexico er tradisjoner viktig. Såpass mye at for guttungen Miguel, er det strengt forbudt å like musikk, fordi hans tipptippoldefar forlot familien til fordel for trubadurens toner, og siden har familien utelukkende vært skomakere. Men Miguel har arvet det musikalske blodet til sin forfar, og ser muligheten vise seg på kanskje den viktigste tradisjonsdagen av dem alle: «día de los Muertos», de dødes dag. Da kan avdøde slektninger komme og besøke sine etterkommere, men Miguel gjør det motsatte, og drar inn i de dødes verden.

Å sette nesten hele handlingen i de dødes land, med skjeletter som hovedpersoner, er et modig grep, som Disney får til fint uten at det blir for skummelt. Her er det haugevis av flotte låter, og filmskaperne får rom til å gå loco med dødssymbolikk og mexicanske referanser. Disneys historie for å ta for seg andre kulturer er ikke alltid like heldig, men selv om jeg ikke er den helt rette personen å spørre, føler jeg de har gjort Mexico rettferdighet her. Filmen er en fargesprakende fest for øyet, og selv om det ikke er spesielt originalt det som fortelles, og mangler det intellektuelle aspektet man gjerne forventer fra Pixars hender, gjør settingen det hele mer underholdende.

Regissør Lee Unkrich sto også bak Toy Story 3, som vel må kunne sies å være en av de mest rørende animasjonsfilmene noensinne, og selv om Coco ikke når helt opp dit, er det masse å like her. Filmen handler om å akseptere seg selv for den man er, selv om man kanskje ikke vet hvem det er ennå. Kanskje litt skummelt for de aller, aller minste, men de fleste kidsa vil nok kose seg!

Nicolai Berg Hansson