USA 2017
Regi: Ridley Scott
Med: Mark Wahlberg, Michelle Williams, Christopher Plummer
Genre: Drama
Premiere: 26. januar
Ridley Scott har jammen stått på det siste året. Ikke bare returnerte 80-åringen til Alien-universet med den riktig så vellykkede Alien: Covenant, men har samtidig skutt thrilleren All the Money in the World. Opprinnelig var det Kevin Spacey som spilte den rike mogulen som pengene i tittelen tilhører, men etter at korthuset rundt Spacey kollapset i oktober, ble han erstattet av Christopher Plummer. Altså har Scott og co. måttet gå tilbake og skutt alle hans scener om igjen, og allerede er filmen ferdigstilt. Her snakker vi effektivitet av sjelden grad.
Skulle tro det endelige resultatet så ut som et hasteprosjekt, men det er ikke tilfellet. All the Money in the World er et stramt, stilig gisseldrama som ikke bare foregår på 70-tallet, men minner mye om klassiske Hollywood-filmer fra nettopp denne tiden. Filmen tar for seg den sanne historien om kidnappingen av barnebarnet til J. Paul Getty, USAs rikeste mann. Kidnapperne krever 17 millioner dollar i løsepenger, men gniene Getty nekter, ettersom han allerede har 13 andre barnebarn. Det blir opp til mor, spilt av Michelle Williams, og den tidligere CIA-agenten Fletcher, spilt av Mark Wahlberg, å forhandle om sønnens liv, med kidnappere som blir stadig mer nervøse. Dette er en rimelig absurd historie, og selv om filmen antakeligvis tar seg noen friheter, blir man sittende og rynke på pannen over at noe sånt kan ha skjedd.
Her kombineres engasjerende historie med stødig fortellerrytme og elegant krysning mellom stilarter. Filmen gjør uanstrengte hopp mellom årstall og byer, aldri på bekostning av fortellingen og uten at det blir vanskelig å følge med. Ridley Scott har en brokete karriere, der f.eks. Exodus (2014) var overdådig på en platt, uoriginal måte, og The Counselor (2013) var litt vel modig for sitt eget beste. Med All the Money in the World er han derimot tilbake i perfekt balanse.
Nicolai Berg Hansson