Norge 2015
Regi: Kari Anne Moe
Med: Jan Olav, Kelly, Jakob og Maylen og andre ungdommer og ansatte ved Pøbelprosjektet.
Sjanger: Dokumentar
Premiere: 21. august 2015
«Alle barnebokhelter har ADHD», heter det seg i denne dokumentaren om vanskeligstilt ungdom som hjelpes ut i arbeidslivet av Pøbelprosjektet, en organisasjon stiftet av Eddi Eidsvåg i 1997. Regissør Kari Anne Moe (Til Ungdommen) og fotograf Nils Petter Lotherington følger en håndfull gatesmarte noenogtyveåringers ferd mot «et anstendig liv» og kommer tett på sine subjekter. I golde, lysstoffrøropplyste klasserom med grå januarhovedstad utenfor undervises «pøblene» i jobbsøking, holdninger/«folkeskikk», samarbeid, motivasjon og å finne og bruke sine iboende ressurser og ønsker.
Fremtidsdrømmene spenner fra industriarbeider til den neste 50 Cent.
Metodene er ofte hissige, voksenfigurene er røffe, usentimentale typer med ungdommelig stil og hang til skjerfbruk og bannskap. Her er nulltoleranse for rus, fravær og forsentkomming. Dialogen med kidsa er ganske god, man får et klart inntrykk av at dette er noe som funker. Coachingklisjeene er holdt på et noenlunde lavt nivå, her virker det meste ektefølt.
Regissør Moes metode er en underforklarende stil, publikum er hovedsakelig fluer på klasseromsveggene, kun avbrutt av et og annet intervju der ungdommene snakker uavbrutt og uklippet om egen situasjon. Selve behandlingsopplegget demonstreres mer enn det forklares og musikkbruken er sparsom. Resultatet er en verdig film, langt fra sosialpornografi/dokusåpe/ukeblad-stil.
Pøbler, som er støttet av Fritt ord, Kronprinsparets fond, Utdanningsforbundet og Harald Eia (!) formelig ber om å bli sammenlignet med Margreth Olins lignende Ungdommens råskap fra 2004, og har en kjøligere, mindre intens tone, der temperamentet betydelig mer eksplosivt foran enn bak kamera. Det tegnes fortreffelige portretter av de åpne, ofte veldig kloke ungdommene, av heltene med ADHD. Man savner bare en tydeligere fortelling, færre løse tråder. Men slik er nå engang livet.
Einar Aarvig
