USA 2015
Regi: Pete Docter, Ronnie Del Carmen
Med: Amy Poehler, Phyllis Smith, Richard Kind, Bill Hader, Lewis Black, Mindy Kaling m.fl.
Sjanger: Animasjon
Premiere: 21. august 2015
Vi befinner oss inne i hodet på 11 år gamle Riley. Der jobber fem følelser på spreng. Glede, Sorg, Sinne, Avsky og Frykt! Korte glimt inn i andres hjerner, men for det meste av tiden følger vi Riley som sliter med å flytte fra Minnesota til San Francisco. Og når Glede og Sorg ved et uhell blir kastet ut av kontrolltårnet og inn i langtidsminnet oppstår det store uroligheter. Publikum får bli med på en utrolig reise som skildrer hvordan innsiden påvirker utsiden.
Jeg har så mange favorittøyeblikk fra denne filmen at det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne. Turen ned i underbevisstheten? Hvordan drømmene våre regisseres på linje med en Hollywood-film? Eller fantasivennen Bing Bong, halvt katt og halvt elefant, som nesten er glemt fordi Riley ikke lenger trenger ham? Sistnevnte er for øvrig en rørende historie som får meg til å tenke på hvor jeg har gjort av min usynlige lekekamerat fra tidligere barneår.
Filmen gir oss kreativitet og skaperglede på sitt beste og er regissør Pete Docter (Monsterbedriften og Se Opp) tredje Pixar-film. Her er det vitser med mange lag som gjør at både barn og voksne kan nyte filmen sammen. Samtidig hviler det en nostalgisk følelse over handlingen, den som tar for seg den tapte barndommen. For er det noe Pixars siste film forteller, så er det om den store overgangen fra å være et uskyldig og fantasifullt barn til å bevege seg mot en mer konstruktivt tenkende voksen. Hvordan det kommer til å se ut i kontrolltårnet til Riley under puberteten tør jeg ikke engang tenke på. Dette er alt i alt en strålende film som nok en gang viser hvorfor Pixar en kongen av animasjonsfilm.
Johanne Svendsen Rognlien
