Kultklassikeren
KNIGHT RIDER
USA - 1982
Regi: Diverse
Med: David Hasselhoff, Edward Mulhare, William Daniels & Patricia McPherson.
«Michael Knight, a lone crusader in a dangerous world. The world... of the Knight Rider.»
Du blir ikke stort mer åttitalls enn ”The Hoff”. Vi kunne ha sløst bort mye plass på å gjøre narr av David Hasselhoff, men la oss isteden hoppe rett tilbake til hans gjennombruddsrolle som Michael Knight: ”en ung, ensom ulv som kjemper for å hjelpe de uskyldige og forsvarsløse i en verden full av forbrytere som opererer utenfor lovens rammer”. Og det gjør han med en snakkende superbil, selvfølgelig.
Politimannen Michael Long jobber undercover i en sak som involverer industrispionasje, men blir forrådet av den blonde djevelkvinnen Tanya Walker – som skyter ham rett i skallen.
Long våkner opp med hodet rullet inn i bandasje, fjeset til David Hasselhoff og det nye dekknavnet Michael Knight. Viser seg at Michael ble reddet takket være en metallplate han fikk operert inn i hodeskallen etter en krigsskade, og nå er han rekruttert av søkkrike Wilton Knight. En dødssyk industrialist som hevdes å være en blanding av Rockefeller og Henry Ford, men forhåpentligvis uten nazisympatiene og jødehatet.
Wilton har grunnlagt organisasjonen FLAG, som har som diffust formål å bevise at ”one man really can make a difference”. Denne mannen er naturligvis Michael Knight – som får god assistanse av Devon Miles (Edward Mulhare) og mekanikeren Dr Bonnie Barsrow (Patricia McPherson).
FLAG bygger også om bilen til Michael Knight, en Pontiac Trans Am som forvandles til det datastyrte vidunderet KITT. ”Den raskeste, tryggeste, sterkeste bilen i verden”, med et dashbord som ser ut som Darth Vaders toalett. En vidunderbil med turbo-boost, gripekrok, katapultseter og to monitorer med Vic 20-grafikk.
KITT kan dessuten snakke (med stemmen til William Daniels), og utvikler etter hvert evnen til å kjøre på vannet som en Jesus-bil.
For å være helt ærlig mistet undertegnede engasjementet et stykke ut i første sesong, så dette er nok et barndomsminne som fungerer best som et minne. Nå som de fleste har GPS føles ikke tanken på en snakkende bil like imponerende som på åttitallet.
Allikevel, noen av episodene her har sin sjarm, særlig i sesong to. Blant høyde- punktene finner vi KITTS basketak med den onde superbilen KARR.
Michael Knight får også sin onde dobbelgjenger med Gabriel Knight. David Hasselhoff morer seg stort i denne dobbeltrollen: som gir ham pornobart og sjansen til å slåss med seg selv. Desto mer Hasselhoff, desto mer moro!
Serien har også noen høvelig imponerende stunts og actionscener, selv om det åpenbart brukes modellbiler i en del øyeblikk. Og en ting skal Knight Rider ha: serien har en ekstremt cool temalåt!
Det ble gjort flere forsøk på å gjenopplive serien: først med «Knight Rider 2000» (1991) og «Knight Rider» 2010 (1994) – som begge ble nedlagt etter pilotepisoden. «Team Knight Rider» (1997) og nyinnspillingen «Knight Rider» (2008) overlevde en sesong hver før de ble kansellert.
De separate sesongene av den originale «Knight Rider» er sluppet på DVD i Norge fra Universal, mens en komplett samling av serien selges i en stilig samleboks (med blinkende KITT- lys, musikk og greier!) fra www.amazon. com. Mye Hasselhoff for pengene!
Se samtidig: «Police Squad!» (1982) «Red Dwarf»(1988) og «Quantum Leap» (1989).
Kalkunserien
MANIMAL
USA - 1983
Regi: Charles Bail, Sidney Hayers, m.fl.
Med: Simon MacCorkingdale, Melody Anderson, Reni Santoni & Michael D. Roberts.
«Master of the secrets that divide man from animal, animal from man…».
Denne serien er om mulig enda dårlig enn jeg husket fra svensk TV i oppveksten – og på sitt vis er «Manimal» erketypisk for åttitallets dårligste TV-serier.
Alt er bygget rundt et ekstremt tøysete høykonsept, som antyder at kokain virkelig var i vinden på kontoret til TV-kanalen NBC i 1983. Dette var året absolutt alle de nye NBC-seriene ble kansellert etter første sesong, Manimal inkludert.
Vi snakker om nok en ”Mr. Man”-serie av Knight Rider-skaperen Glen A. Larson – mannen bak «Automan», «The Higwayman», «Millenium Man», «The Six Million Dollar Man» og «NightMan». Oh, man.
Det er kanskje ikke så langt, steget fra snakkende superbil til en britisk professor som bekjemper kriminalitet ved å forvandle seg til alle tenkelige dyr. Vel, så lenge du tenker på enten en panter eller en ørn.
Dr. Jonathan Chase (Simon MacCorkingdale) er: “A man with the brightest of futures. A man with the darkest of pasts”. En affektert dandy som har evnen til å transformere seg selv til dyr, men akkurat hvordan holdes veldig vagt. Noe om å ha arvet disse hemmelighetene fra sin far (Dadimal!), som var en misjonær i Afrika.
Men la oss ikke henge oss opp i hvordan, et mer nærliggende spørsmål er hvorfor?
Vel, for å bekjempe kriminalitet, siden vi alle vet at dyr ikke kan skytes eller skades av slemme mennesker. På dagtid er Jonathan Chase professor i atferdsvitenskap på New York University, der han er kjent for å ha hørsel som en elefant.
I fritiden løser han forbrytelser sammen med politidetektiven Brooke MacKenzie (Melody Anderson).
Chase er ikke et menneske, ikke et dyr – han er (ta-da!)… Manimal! Det er lett å være sarkastisk mot dårlige dataeffekter, men de gode, gamle ”gummi og blære”-effektene i Manimal er stusselige nok i seg selv, og de blir bare stusseligere etter hvert som serien ruller videre.
De få forvandlingseffektene (overraskende nok laget av effektmesteren Stan Winston!) blir resirkulert i hver bidige episode, noe som begrenser hva Dr Chase kan forvandle seg til betraktelig. For det meste nøyer han seg med å bli enten en panter eller en ørn som kan lese på lepper - de andre forvandlingene skjer off-camera.
Chase overvinner en kinesisk gjengleder ved å gjøre seg om til en okse, vinner tilliten til en vill ulvepike ved å forvandle seg til en panter og sparker opp låste dører ved å bli til et esel. Det kanskje mest imponerende er øyeblikkene han forvandler seg til en hest – fiks ferdig utstyrt med en sal!
Ursula Andress dukker opp som gjestestjerne i pilotepisoden, der professor Chace forvandler seg til en hvit perserkatt, sånn at han kan stikke hodet inn i utringingen hennes.
Selv om «Manimal» forsvant fra eteren etter åtte episoder, etterlot den seg et stort inntrykk. TV Guide kåret «Manimal» til en av tidenes verste TV-shows, og serien blir stadig referert i TV-serier og filmer - nå sist i Hot Tub Time Machine.
I 1998 gjentok Simon MacCorkingdale rollen som Manimal i en episode av TV-serien «NightMan», der hovedpersonen er en supersaksofonist som kan høre ondskap og skyte lasers ut av øynene!
Til tross for sin store fanbase er «Manimal» ikke sluppet på DVD, men bootlegs kan kjøpes på eBay. Min kopi hadde et defekt menysystem og et cover full av dyslektiske skrivefeil – så en offisiell DVD-utgivelse hadde tross alt vært å foretrekke.
Le også av: «Small Wonder» (1985), tegnefilmserien «Chuck Norris: Karate Kommandos» (1986) og «Captain Power and the Soldiers of the Future» (1987).
Ekstrem kultserie
AMERIKA
Spania - 1987
Manus & regi: Donald Wrye
Med: Kris Kristofferson, Robert Urich, Christine Lathi, Sam Neill & Mariel Hemingway
«1997. The world is different. The dream is the same… Let freedom ring».
Denne miniserien ble markedsført som ”The Ultimate Story of Patriotism”, og var laget som et motsvar til atomkrigsmarerittet «The Day After» (1983).
«Amerika» skulle bli motgiften som ga amerikanerne tilbake troen på den kalde krigen og atomvåpenkappløpet. En dystopisk fremtidsvisjon om hvordan USA ville se ut ti år frem i tid, hvis nedrustning og fredsforhandlinger ble en del av USAs agenda. Et impotent, hjelpeløst USA okkupert av Sovjetunionen, med alt det medfører av gulags, hjernevask, tortur, totalitarisme og balalaikamusikk.
Amerika markerte seg som den mest kontroversielle miniserien noensinne laget for amerikansk TV, og ble heftig debattert i månedene før premieren.
TV-selskapet ABC mottok flere protester mot «Amerika» enn noen av de andre programmene de hadde produsert – til sammen. Moskva klassifiserte serien som farlig propaganda, og FN var så rasende over hvordan de ble portrettert i serien at de gikk rettens vei for å få den stoppet.
De var ikke alene: rundt 150 organisasjoner leverte angivelig offisielle protester mot at serien skulle vises. Aktivister på venstresiden følte «Amerika» var en reaksjonær øvelse i McCarthy-paranoia, mens de på den ytre høyrefløyen mente at TV-serien hvitevasket det sovjetiske terrorveldet.
Annonsører hoppet av, avisene raste. Alt noen på dette tidspunktet hadde sett var en promokassett sendt ut til pressen. Bak kulissene jobbet 33 filmklippere febrilsk for å få serien ferdig i tide til premieren. Oppstyret stilnet så fort de første episodene ble vist: og publikum mistet raskt interessen når de oppdaget at «Amerika» var… temmelig kjedelig.
Ekstrem og kontroversiell i tema, men uengasjerende og gråtrist i utførelse.
Historien utspiller seg i 1997, ti år etter Sovjetunionens invasjon av USA. Den tidligere presidentkandidaten Devin Milford (Kris Kristofferson) vender tilbake til familiegården i Nebraska, etter å ha tilbrakt seks år i en arbeidsleir som politisk dissident - ”en forbryter som har vanæret landet sitt”.
I bedre tider var familien hans en av statens mest velstående, nå sliter de på lik linje med alle amerikanere. Alle naturresurser sendes til sovjetregimet, mens amerikanerne må stå i lange køer for å få den mest nødvendige maten og legehjelpen.
De eneste som lever i velstand er partitoppene, og Devins barndomsvenn Peter Bradford (Robert Urich) er i ferd med å bli en av dem. En pragmatisk lokalpolitiker som anses som samarbeidsvillig nok til å stige i gradene, fremfor alt av den slue KGB-obersten Andrei Denisov (Sam Neill).
Devin Milfort blir raskt en folkehelt og et symbol på den amerikanske frihetsånden. En ånd det totalitære sovjetregimet akter å knuse med alle midler før de oppløser de forente stater en gang for alle.
Den amerikanske nasjonaldagen er byttet ut med ”Lincoln Week”, der røde faner med fjesene til Lincoln og Lenin heves høyt. På skolen blir elevene indoktrinert med kommunistpropaganda, og utenfor klasserommet ser det ut til at de råtne bolsjevikene har tatt kontroll over klimaet – for været er grått og trist over hele USA.
Si hva du vil om kultsidekjenningen «Red Dawn» (1984), den var i alle fall livlig og underholdende. «Amerika» er for det meste bare knusktørr og langtekkelig. Akkurat så overlesset av nasjonalistisk propaganda og antikommunisme som man kan forvente – men dessverre langt fra like rabiat og skrullete som man kunne ha håpet på.
Full av dramatiske enetaler, tårevåt allsang av ”The Star-Spangeled Banner” og sentimental patriotisme. «Amerika», fuck no!
«Amerika» er veldig litterær, omstendelig og samtidig frustrerende vag. Den starter uten noen klare forklaringer på hvordan Sovjet klarte å få overtaket på USA, og ender med et stort spørsmålstegn – muligens fordi ABC hadde planer om å fortsette historien i en ukentlig TV-serie.
Selskapet hadde spandert tre år og førti millioner dollar på utviklingen av «Amerika», som gjenstår som et interessant relikt fra den kalde krigen, men er langt fra noe glemt mesterverk. Noe som muligens forklarer hvorfor serien aldri har blitt offisielt sluppet på DVD.
Den amerikanske VHS-utgivelsen koster flere tusen kroner på www.amazon.com, men britiske videoer og bootlegs kan fra tid til annen plukkes opp langt billigere på eBay.
Se også: «Hammer House of Horror» (1980), «The Hitchhiker» (1985) og «Tales From the Crypt» (1989). Pluss den glimrende «Garth Marenghi’s Darkplace», som ble laget i 2004, men utspiller seg på åttitallet. RIP Dennis Hopper!
Sjekk ut klipp og mer på Kultbloggen www.youtube.com/DanaDecay.