Var alt bedre før?
Tekst: Lars Junge 04.03.2010
SPOL TILBAKE MED LARS JUNGE: Det er 2010 så jeg lot min kjære Akai VHS spiller med innebygd surroundforsterker (!) og seks videohoder, samt Long Play-funksjon få en liten pust i bakken. Den er ikke koblet fra, den får bare litt avløsning fra min nyinnkjøpte Blu-rayspiller.
 |
| De Niro og Gérard Depardieu i "1900". |
| |
| |
 |
| "Midnight Run". |
| |
| |
 |
| Owen Wilson og De Niro i "Meet the Parents". |
| |
| |
| |
Forleden så jeg Hjortejegeren (1978, Michael Cimino) på Blu-ray. Bildet var nydelig, lyden upåklagelig, men det jeg satt igjen med etter å ha sett filmen er Robert De Niros prestasjon. Christopher Walken stakk av med Oscar for beste birolle, mens De Niro ble sittende med nominasjonen i fanget. De Niro vant sin Oscar fire år tideligere for Gudfaren II (Coppola) og vant en ny tre år senere for Raging Bull (Scorsese).
John Williams spiller, med sine usannsynlig lange fingre, temalåten Kavatina. Låten som har fått mer enn en ung gutt til å hate nylonstrenger for resten av livet.
På 70- og 80-tallet var De Niro i slag. Det var da han gjorde sitt beste arbeid. Foruten de nevnte titlene var han enestående i 1900 (Bertolucci, 1978), eller Novecento som de mer pretensiøse filmnerdene liker å kalle den med tung, tung italiensk aksent.
Once Upon a Time in America (Leone, 1984) er utvilsomt et sant mesterverk.
I tillegg til alle disse lange eposene gjorde De Niro småroller i filmer som Brazil (Gilliam, 1985) og Angel Heart (Parker, 1987). Filmer som er på alle ”tidenes beste” lister.
En film som aldri dukker opp på lister, men burde gjort det, er buddy-komedien/roadmovien Midnight Run (Brest, 1988) hvor De Niro er en dusørjeger hakk i hæl på en advokat (spilt av Charles Grodin, tidenes mest undervurderte komiske geni) som har snytt mafiaen for penger. Enkelt plott, men en av de mest feelgood-filmene som er laget.
Etter den filmen begynte å De Niros karriere å skrante, han gjorde en røys med skitfilmer, Mafiabrødre og Cape Fear er unntak.
Så dukket Ronin opp, ut av det blå. Den gamle mesterregissøren John Frankenheimer hadde en god film til i seg før han la på røret.
Jeg tør påstå at Ronin er den siste virkelig gode filmen til Robert De Niro. Nei, Heat og de andre filmene til Michael Mann teller ikke. De mangler sjel. Musikken i alle filmene hans er grusom i tillegg.
De Niro har vist litt komisk talent i Meet the Parents og oppfølgeren (som får nok en oppfølger nå), men det er ikke De Niro slik han var på høyden. Synd å si, men likevel, det er få andre skuespillere som har vært med i like mange tidløse mesterverk som De Niro. Kjøp de på Blu-ray, som meg, og se hva som virkelig kan kalles en karakterskuespiller.
Merker jeg kanskje kan fremstå som noe sur og bitter her nå? At jeg virker som en slags alt-var-bedre-før type? Var alt bedre før? Kanskje ikke alt. Nå for tiden er det færre uland, det er gjort medisinske fremskritt, barnedødeligheten har gått ned over alt, vi har fått smakstilsatt snus, flere sorter iskaffe og Blu-ray.
Men Robert De Niros filmer var definitivt bedre før.
Michael Mann
07.03.2010
Av:Merkling
"Nei, Heat og de andre filmene til Michael Mann teller ikke." Hva mener du med de andre filmene? Michael Mann har kun regissert en film men Robert De Niro, og det er Heat! Som forresten er et mesterverk og er full av sjel. Og i tillegg påstår du at musikken i alle filmene til Michael Mann er grusom (?) Kan du ta mer feil? Michael Mann er konge på stemningsskapende musikk i sine filmer og bruken av det! Som regel koser meg når jeg leser dine tekster Lars Junge, men her tar du feil. Men at Robert De Niro var bedre før, ja det er sant!
<3 De= Niro= ><3>
05.03.2010
Av:Martin J
La oss nå glemme alle drit filmene og huske han for den, med mangel på bedre ord, fantastiske skuespilleren han var i filmer som Mean Streets, Taxi Driver og nevnte Hjortejegeren. Listen kunne fortsatt mye lengre.
Meget bra artikkel, men er likevel skuffet over at du ikke tok deg bryet til å nevne den fantastiske filmen The Mission hvor Jeremy Irons også er med!