SPOL TILBAKE MED LARS JUNGE: Så er det jul igjen. Du har unngått å bli påkjørt av en buss i enda et år. Gitt. Det må jo feires med et lass skitfilmer. Etter alle kakene og den mektige julematen har man knapt nok energi til mer enn å ligge og gape apatisk på sofaen uansett. Så jeg skal liste opp et knippe filmer som ikke krever mer av deg enn at du puster mens du ligger der og fordøyer all maten.
Det er pinlig, men det er en del filmer som gir en julestemning enten man vil eller ei. Du stritter imot, men år etter år bukker du under for tradisjonene.
|
 |
| John McClane i Bruce Willis skikkelse: Die Hard (1988) |
| |
|
|
 |
| Chevy Chase i Hjelp! Det er Juleferie (1989) |
| |
|
|
Mange får vaskeekte julestemning av Die Hard-filmene (de to første, Jay McTiernan,1988, og Renny Harlin, 1990) først og fremst siden de er lagt til julen og dermed gir...julestemning.
Noen vil kanskje hevde at det er sjel- og eller historieløst å få julestemning av moderne actionfilmer, men det er strengt tatt ikke mer kunstig enn å få julestemning av noe annet Hollywoodprodusert. Ok, man kan argumentere for at Tante Pose (Leif Sinding, 1949) og Fjols til Fjells (Edith Carlmar, 1957) representerer en mer ekte form for norsk julestemning, men hei, det er øyet som ser.
Apropos opplagt og kunstig julestemning: Alene hjemme (Chris Columbus, 1990). Men nå sier jeg så mange selvfølgeligheter at jeg er skamfull herfra til månen.
Hva mer obskurt gull kan jeg klare å vri ut av min filmleksikalske hjerne? Disneys julekavalkade? Tre Nøtter til Askepott (Václav Vorlícek, 1973)?
Nå er det rett før jeg blir nødt til å finne frem repet her.
Men ikke før jeg har sagt Hjelp! Det er Juleferie med Chevy Chase. (Jeremiah S. Chechik, 1989).
Går det an å skrive seg lenger ned i gjørma enn dette?
La meg prøve. Ernest Saves Christmas (John R. Cherry III, 1988). Feiende flott film for hele familien. Den er kanskje ikke like classy å sette på i romjulen som for eksempel Ingmar Bergmans Fanny & Alexander (1982). Men om man sitter i en overopphetet kjellerstue og vasker ned marsipanpølser med julebrus så er det en ærlig sak.
Mine personlige favoritter er Elf (John Favreau, 2003) med Will Ferrell. Skammelig oversett, fin liten sak. Hylende morsom. Minst like morsom, men ikke fullt like uskyldig er Bad Santa (Terry Swigoff, 2003) og ikke minst Badder Santa – den uklippede versjonen. Ganske drøy, med tanke på hvor flåkjeftet originalen er. Nu vel, slutten på 80-tallet og 2003 var gode år for julefilm ser det ut til, nå etter å ha oppsummert.
Hvordan er det mulig å nevne Ernest Saves Christmas og ikke It´s a Wonderful Life (Frank Capra, 1946) i en julefilmliste? Fordi...det er øyet som ser. God filmjul!
Will Ferrell i Elf (2003)
Hei - og takk for en god oppsummering av filmer som bidrar til god julestemning! Men noen åpenbare kandidater føler jeg er uteglemt fra lista, og jeg ser at jeg åpenbart kan beskyldes for å være på feelgood-kjøret her ...
- Love actually - en fast førjulsforlystelse her i huset, både morsom og hyggelig for hele familien.
- The holiday, der Cameron Diaz og Kate Winslet bytter hus for jula og opplever både jul og romantikk på hvert sitt kontinent.
- Gremlins, noen år siden sist jeg så den, men mye god julemoro å hente der.
Julehilsen
Hans Hysing Olsen