Etter gjennombruddsrollen som plastposegutten Ricky Fitts i Oscar-vinneren American Beauty (1999) ble 21-åringen Wes Bentley spådd en lysende karriere, og hyllet som en av sin generasjons store skuespillertalenter. Elleve år senere er det få som engang husker ham. Så hva skjedde?
Vel, heroin.
Dette er en historie vi har hørt
mange ganger før, men den ender for en
sjelden gangs skyld ikke med en nekrolog.
En gladsak, da.
Wes Bentley hadde uflaks med de første
prosjektene han valgte etter American
Beauty. Komedien The White River Kid ga
ham motspillere som Antonio Banderas og
Bob Hoskins, men filmen floppet så grundig at den knapt nok ble satt opp på kino
noe sted i verden.
 |
| Wes Bentley og Heath Ledger i "The Four Feathers". |
| |
 |
"Ghost Rider". |
| |
|
|
|
Michael Winterbottoms
westerndrama The Claim (2000) og skrekkfilmen Soul Survivors (2001) led omtrent
samme skjebne. Bentley takket dessuten
nei til flere høyprofilerte prosjekter som
kunne ha gitt ham betydelig suksess – deriblant Monsters Ball (2001) og Pearl Harbor
(2001). Ok, sistnevnte kan ingen klandre
ham for å unngå.
Bentley følte seg handlingslammet, ute av stand til å velge sin
neste film. Shekar Karpurs episke periodedrama The Four Feathers (2002) så ut som
et sikkert kort, men også den floppet totalt.
Rusproblemene begynte dessuten å skape
problemer for Wes under innspillingen, og
han fikk rykte på seg for å være ”vanskelig”. Produsent Harvey Weinstein uttalte at
han aldri kom til å jobbe med Bentley igjen,
mens regissøren Shekar Karpur hevdet han
hadde forårsaket ”unødige produksjonsproblemer”. Årsaken lå mellom linjene: dop.
Det tok tre år før Wes Bentley fikk en
ny filmrolle, da i fotballdramaet The Game
of Their Lives (2005) – nok en økonomisk
katastrofe som ble sluppet rett på DVD
de fleste steder.
Bentley var uansett mest
opptatt av å ruse seg, og tok nå filmjobbene
utelukkende for å finansiere misbruket. Noe
som muligens kan forklare hans beskjedne
birolle i kalkunen Ghost Rider (2007), eller
skrekkfilmene The Ungodly (2007) og P2
(2007). Vel, sistnevnte er ikke så aller verst.
I 2008 dukket han opp i indie-dramaet
The Last Word, som også kom rett på DVD
verden rundt.
Privat hadde Wes enda større
problemer. Kompisen Heath Ledger døde i
2008, noe som burde ha vært en oppvekker – men bare gjorde Bentley enda mer
selvdestruktiv. Han separerte seg fra kona
Jennifer Quanz for å kunne vie tiden til
heroin, og ble arrestert for narkotikainnehav. Han ble dømt til rusrehabilitering,
men havnet snart på kjøret igjen – og ble
deretter tiltalt for kredittkortsvindel på over
en halv million kroner.
Han nådde bunnen
i juli 2009, da han endelig innrømmet til
en venn ”Jeg er narkoman, en alkoholiker
og kommer til å dø hvis jeg ikke får hjelp”.
Hjelpen kom, og siden den gangen har Wes
vært rusfri og tørrlagt.
Et av skrittene i rehabiliteringen har vært
å gå offentlig ut om rusproblemene, noe Wes
Bentley gjorde til avisen New York Times i
februar i år. Her la skuespilleren villig ut om
hvordan han gikk seg vill i Hollywood-livet,
startet med kokain for å kunne håndtere
oppmerksomheten, fortsatte med knips og
endte på heroin.
Bentley la heller ikke skjul
på at dette intervjuet var et kalkulert forsøk
på å få i gang filmkarrieren sin igjen. Han
spiller for tiden teater på off-Broadway,
men har flere filmprosjekter på gang. Både
Edgar Allan Poe-filmatiseringen Liega og
den DVD-aktuelle Stephen King-thrilleren
Dolan’s Cadillac ble spilt inn mens Bentley
var på sprøyta – men han har også fullført
opptakene av Roland Joffe-dramet There
Be Dragons, og har angivelig en gjesterolle i
tegneseriefilmatiseringen Jonah Hex. Begge
kommer på kino i løpet av året.
Wes Bentley
er også hovedpersonen i den brutalt ærlige
dokumentaren My Big Break - en prisvinner som følger hans spede start, gjennombrudd og frifall i filmbransjen. Sjekk ut www.mybigbreakmovie.com for mer info.