>>Les anmeldelsen av I Huttetuenes land her.
Spike Jonze er kjent som en innovativ og litt snål regissør og manusforfatter, og har titler som Being John Malkovich (1999) og Adaptation (2002) i sekken. Dessuten har han regissert musikkvideo for en drøss med kredible artister, lagd kritikerroste dokumentarfilmer, og produsert ”Jackass” for MTV. Nå har han lagd film av sin barndoms store eventyrbok, ”Where the Wild Things Are” (skrevet av Maurice Sendak og utgitt i 1963).
HUSKER MORENS STEMME
I Huttetuenes land, som filmen heter på norsk, handler om en litt spesiell guttunge, Max, som er både ganske så vilter og samtidig meget fantasifull og følsom. En dag får moren nok av hans oppførsel og straffer han med å sende han til sengs uten middag. Dermed bestemmer Max seg for å rømme hjemmefra, og havner i et land som beboes av rare, gigantiske skapninger: Huttetuer.
Huttetuene savner en som kan lede dem, og Max klarer å overbevise dem om at han er den nye kongen deres. Men å lede Huttetuene skal snart vise seg å være vel så komplisert som å lede mennesker.
- Utover det rene eventyret om en 9 år gammel gutt som slår seg løs blant gigantiske skapninger på en øy, hva handler denne filmen om?
- Den handler om barndommen. Om hvordan det er å være åtte-ni år gammel og prøve å finne ut av verden, menneskene rundt deg, og følelser som ofte er uforutsigbare og forvirrende. Om måten vi forholder oss til hverandre på, og hvordan det gjennomsyrer våre egne emosjonelle perspektiver. Jeg visste at jeg kunne skrive om de villeste følelser fra innsiden av alle, siden boken er i utgangspunktet ubegrenset.
- Dine tidligste minner om boken?
- Jeg husker min mor leser den for meg da jeg var fire eller fem, jeg kan fortsatt høre hvordan hun gjorde til stemmen sin for å imitere de store skapningene. Og jeg husker hvor levende de sto frem for meg. Det er noe med Maurices arbeid, som inviterer deg inn i verdenen han skaper, og du føler deg som om du er hovedpersonen Max. Jeg har alltid elsket den boken.
OVERTOK STAFETTPINNEN
- I hvilken grad var Maurice Sendak involvert i filmprosjektet?
- Jeg hadde diskutert det med Maurice i omtrent ti år før vi begynte å lage Til Huttetuenes land. Han visste hva jeg følte om boken, og han foreslo at jeg kunne begynne å arbeide med å tilpasse den til film. Når vi kom i gang, ble han ansatt som medprodusent på filmen. Han hadde basert boken på temaer og følelser fra hans liv. Jeg overtok stafettpinnen, for å si det sånn.
- Hva tilfører du Maurice Sendaks historie?
- Jeg spurte ofte meg selv hva jeg kunne tilføre historien og som er i tråd med Maurices intensjon. Det slo meg en dag at historien i bunn og grunn handler om ville følelser og lengsler i oss alle. For et barn er disse følelsene ofte uforutsigbare og ukontrollerte, og vanskelige å forstå. Og det kan det være for voksne også. Dermed sto det klart for meg hvordan jeg kunne ta historien videre. Karakterene har ubegrenset potensiale, og jeg kunne dra de indre følelsene videre uten å bryte med Maurice Sendaks ånd.
- Hvorfor valgte du å skrive manuset sammen med forfatteren Dave Eggers?
- Jeg ville ha en som hadde rett smak, og som jeg ville trives med å jobbe sammen med. Jeg hadde hørt om Dave noen år tidligere, og han virket som den rette, med tanke på det han hadde gjort tidligere i forfatterskapet. Han har mye humor og patos i bøkene sine.
TAR BARNA PÅ ALVOR
Rollefiguren Max spilles av en ung gutt som også heter Max i virkeligheten, nemlig Max Records. Om valget av skuerspiller til hovedrollen sier Spike Jonze:
- Først og fremst var jeg opptatt av hvem Max var og hva som foregikk i hans liv. Jeg ønsket å lage en film som tar barna på alvor. Bare fordi de er små betyr ikke det at deres følelser ikke er så komplekse og dype som hos voksne. Maurice sa også: ”Ikke ta kun den tunge siden av gutten alvorlig; ta fantasien hans på alvor også, hans følelse av glede.” Vi ønsket at det skulle føles som om historien fortelles av karakterene selv, og ikke en utenforstående observatør. Vi hadde ingen klare formeninger om det skulle bli en film for barn eller voksne, vi slapp oss løs og gikk dit veien førte oss.
- Filmen har en blanding av live-action, dokker og digital animasjon. Hva ligger bak ideen om å kombinere disse tingene?
- Det var viktig at dette skulle føles som et ekte eventyr og ikke en fantasi, så Max måtte være en ekte gutt i et naturlig miljø. Jeg ønsket også at Max skal kunne se og ta på skapningene, derfor er de ikke heldigitaliserte. Jeg ville at de skulle være der, slik at folk kunne kjenne pusten deres, se hvor store og tunge de er, på en rå og umiddelbar måte. CGI bidrar til å gi skapningene hele spekteret av ansiktsuttrykk og bevegelser, basert på prestasjonene til skuespillerne som har stemmene.
I Huttetunene land har allerede høstet masse gode kritikker og begeistret publikum hjemme i USA. fra og med førstkommende fredag kan du se den på norske kinoer. Gled deg!
Her kan du se en bakomfilm til I Huttetuenes land, om forholdet mellom regissør Spike Jonze og hovedrolleinnehaveren Max Records:
Bli den første til å kommentere denne saken!