Muskelbunten Chris Evans (31) entrer et hotellrom i Beverly Hills, strener bort til et speil og nistirrer på sitt eget øye. Det er dagen etter premieren på storfilmen The Avengers og det har tydeligvis gått hardt for seg.
- Jeg har vondt i øyeballen, forklarer han, med vidt oppsperret blikk.
- Ble det sent?
- Det skal være sikkert. Man burde slippe intervjuer dagen etter en premierefest.
Kvelden før skålte han i champagne med stjernelaget i The Avengers: Robert Downey Jr. (Iron Man), Chris Hemsworth (Thor), Mark Ruffalo (Hulken), i tillegg til Scarlett Johansson, Samuel Jackson og Jeremy Renner, kjent fra The Hurt Locker. I dag har han kastet på seg en Levis-skjorte og gjesper høylydt.
- Det var en lettelse å spille inn en film med store stjerner, sier Evans, idet han knuger en vannflaske.
Han ble et ikon med rollen som den overnaturlig sterke soldaten Captain America, i fjorårets film ved samme navn. Denne gang møter Captain America en gjeng andre superhelter fra tegneserieforlaget Marvel, alle med hver sin spesialitet. De litt selvopptatte heltene blir rekruttert av Nick Fury (Jackson), leder for S.H.I.E.L.D, en hemmelig kommandogruppe som minner om den amerikanske spesialstyrken SEALS.
- Hvordan føles det egentlig å ha hovedrollen i en skikkelig dyr film?
- Da jeg spilte inn Captain America visste jeg at både Iron Man og Thor var suksesser på kino. Jeg risikerte å bli den eneste superhelten fra Marvel som gjorde det elendig, sier Evans.
- Jeg var dritredd.
ANGSTANFALL
Evans slet livet av seg i Hollywood i hele ti år før gjennombruddet kom. Han flyttet til Los Angeles fra Boston etter videregående og fikk raskt en rolle (som fyr i bar overkropp) i Not Another Teen Movie. Han fikk en oppsving med Fantastic Four (2007), men ramlet tilbake til utgangspunktet, med rolletitler som «Harvard Hottie», eller, på norsk, «Sexy fyr fra Harvarduniversitetet » (The Nanny Diaries).
- Hvorfor ville du bli skuespiller?
- En av fordelene er at folk lytter til deg. Det gir en mulighet til å påvirke ting i en god retning. Jeg besøker ofte barnesykehuset i Boston og det er supert å oppleve at barna virkelig setter pris på filmene jeg spiller i, sier Evans, før han lener seg ivrig frem:
- Jeg husker den første gangen jeg møtte Elisabeth Shue. Jeg ble helt slått ut, jeg vokste på en måte opp med henne, sier han, om skuespilleren som blant annet er kjent fra Adjø Las Vegas.
- Jeg tenkte ’Herre Gud, du aner ikke hvordan du har påvirket meg’. Jeg sa det til henne, men veldig fort. Evans er i grunnen ganske ordknapp. Årsaken er at han får angst av intervjuer. Og, sa han nylig, når han er på audition: - Halvparten av gangene må jeg gå ut. Jeg er blek fra naturens side, så derfor blir jeg rød og svetter og så må jeg bokstavelig talt forlate rommet. Noen ganger midt i en audition. Til tross for denne ulempen ble han tilbudt rollen som Captain America, flere ganger. Men Evans blånektet.
- Jeg takket nei tre ganger. For hvis filmen solgte bra risikerte jeg å måtte spille samme rolle til jeg er førti. Og hva hvis jeg får lyst til å slutte som skuespiller? Hvis jeg vil reise rundt i India? Det kan jeg ikke, fordi jeg er bundet av en kontrakt. Disse forvirrende tankene førte til at Evans gikk i terapi da Captain America kom på kino. Det fikk ham til å innse diverse saker og ting:
- Etter hvert forsto jeg at grunnen til at jeg synes det er så vanskelig å bli intervjuet er at jeg vanligvis promoterer en drittfilm, sier Evans, som har spilt i prosjekter med navn som The Perfect Score, Livsfarlig anrop og Sunshine.
- Det er vanskelig å oppfordre folk til å se en drittfilm. Du begynner å føle deg som en løgner og det gjør meg ekstremt uvel under intervjuer. Med Captain America følte jeg endelig at jeg kunne være stolt.