Dere, hadde det ikke vært skikkelig hyggelig om dette var den aller første artikkelen om Roman Polanski på 35 år som unngår å nevne regissørens rettsproblemer i USA? Som fremfor å dra frem snuskete sladder heller tar for seg arbeidet til en av vår tids største, nålevende filmskapere…?
Jo, det hadde vært veldig hyggelig. Men beklager. Ser sannelig ut til at vi klarte å nevne rettsproblemene allerede i første setning. Fillern. Det er trist at skandalene har overskygget Polanskis snart femti år lange karriere som filmskaper, men sånn er det. Du kan sirkuset, og du er fanget som en klovn i manesjen for evig tid.
Denne gangen er Polanski dessuten kinoaktuell med en film som har en direkte forbindelse til alt tabloidstyret. Så du får nesten tilgi oss, Roman. Vi er dessverre nødt til å dra frem arrestasjonen din igjen.
ANBEFALER ARRESTASJON
I 2009 var Polanski på vei til Sveits for å motta en ærespris på en filmfestival i Zurich, da han ble pågrepet av politiet etter ordre fra amerikanske myndigheter – som har prøvd å få kloa i regissøren siden han flyktet fra en arrestordre i 1978. Etter to måneder i fengsel ble Polanski plassert i husarrest i den eksklusive skibyen Gstaad, og der satt regissøren i over et halvår før sveitsiske myndigheter til slutt slapp ham fri igjen. Vel, han fikk i det minste jobbet mye. 78-åringen Roman Polanski er av naturlige grunner veldig pressesky nå, og gjør sjeldent intervjuer, men han lettet litt på sløret under en åpenhjertig samtale med den franske avisen Le Monde. Der fortalte Polanski at tiden i fengselet ble brukt på å skrive manuset til hans siste film, Blodig alvor.
- Det var helt glimrende omstendigheter til å skrive manus. Jeg kan absolutt anbefale enkelte manusforfattere å bli arrestert, sånn at de kan få gjort unna jobben!
Trygt tilbake hjemme i Paris startet Polanski forproduksjonen av Blodig Alvor, basert på et prisbelønt teaterstykke av den franske forfatteren Yasmina Reza. Polanski har utforsket vonde, ubehagelige temaer oppigjennom hele karrieren, men til tross for tittelen er Blodig alvor faktisk en komedie. En syrlig, skarp, misantropisk og nattsvart komedie, men allikevel veldig morsom. Polanski beskriver filmen på følgende måte i Le Monde:
- Dette er historien om to ektepar som har et vennlig forhold til hverandre i starten, før alt bryter totalt sammen i fornærmelser og hat. Det som appellerte til meg mest med Blodig alvor er at den er en satire om småborgerlige verdier og politisk korrekthet. Som avkler dobbeltmoralen, og den påtatte høfligheten bak de falske smilene. Karakterene viser sin sanne, menneskelige natur: at de kan være hatefulle og egoistiske. Selv om alt er skjult under et respektabelt slør.
Betryggende å høre at Polanski fortsatt har sin optimistiske tro på menneskehetens godhet i behold. Not. Han er litt av en mester når det gjelder å skape klaustrofobisk, klam stemning, og har en svakhet for historier som utspiller seg i begrensede områder. I likhet med Polanski-klassikere som Knife in the Water og Repulsion er Blodig alvor også et kammerspill - som holder seg innendørs mellom veggene i en liten leilighet i Brooklyn.
Roman Polanski kunne av åpenbare årsaker ikke spille inn filmen på location i New York, så han brakte det store eplet over til Frankrike. For å sørge for at alt var hundre prosent autentisk ble alt fra møbler til husholdningsgjenstander fraktet rett fra New York, og til filmstudioet i Paris. Blodig alvor inneholder også over 400 digitale effekter, de fleste benyttet sømløst for å opprettholde illusjonen om at Brooklyn virkelig befinner seg utenfor stuevinduene i leiligheten. Mye arbeid for et intimt kammerspill som utspiller seg i løpet av en ettermiddag, med bare fire karakterer.
INGEN FIENDSKAP
La gå at disse fire personene portretteres av skuespillere som sammen kan skilte med fire Oscar-statuetter og åtte nominasjoner. Vi snakker om Jodie Foster, John C. Reilly, Kate Winslet og Christoph Waltz. Sistnevnte har vært en blodfan av Polanski siden han så The Fearless Vampire Killers under oppveksten på sekstitallet, og han fikk rollen ved hjelp av felles bekjente, pågangsmot og ren flaks. Waltz fortalte til nettstedet moviefanatic.com:
- Vi hadde forbindelser som er nærmere enn de vanlige seks gradene, og noen sa at jeg burde oppsøke Roman. «Men han er jo i Sveits!» Helt uskyldig og tilfeldig befant jeg meg plutselig i Sveits, jeg også. Så jeg hoppet på toget og besøkte ham!
Polanski fortsetter historien i den franske avisen Le Figaro:
- Det viste seg at jeg hadde samme agent som Christoph Waltz, og han uttrykte et ønske om å treffe meg. Dette var under «sabbatsåret» mitt, i arresten. Jeg jobbet med manuset, og det virket som en god ide å møte ham. Jeg tenkte at det ville være mer interessant å møte ham enn politisjefen i Bern! Jeg var virkelig heldig som fikk fire skuespillere av så høyt kaliber. Ikke bare på grunn av talentene deres, men også fordi de forstår hverandre så bra. Det var ingen fiendskap mellom dem, noe det til tider kan være mellom skuespillere. De har alle stor respekt og omsorg for hverandre. Ingen prøvde å være stjernen. Sånt hjelper.
DEN STORE OPPKASTDAGEN
Siden hele filmen utspiller seg i et rom hadde skuespillerne muligheten til å tilnærme seg materialet som om det fortsatt var et teaterstykke. De gjorde repetisjonsøvelser i to uker, og spilte inn alt sammen i kronologisk rekkefølge. Kate Winslet hadde trolig den mest krevende jobben av dem alle, og på et punkt i Blodig alvor demonstrerer hun en imponerende evne til å være spydig. Bokstavelig talt. Blargh, magelapskaus rett på stuebordet! Denne spektakulære (og spektakulært ekle) oppkastscenen ble angivelig filmet et par dusin ganger før Polanski sa seg fornøyd.
Å få til den rette spruten krevde en blanding av bra skuespill, spesialeffekter og en illeluktende suppe som Roman Polanski personlig hadde mikset sammen. En festlig dag på settet, særlig for Kate Winslet – som tilfeldigvis hadde besøk av ungene sine på jobben akkurat den dagen. Hun fortalte til bladet Empire:
- Ah, ja. Oppkastdagen. Det var virkelig en uforglemmelig dag. Ungene mine kom på besøk, og de har bokstavelig talt ikke sluttet å snakke om det ennå. Alt stinket av oppkast på settet. Jeg dro hjem etterpå, og det hadde klistret seg mellom fingrene mine, var i håret mitt, bare overalt. Da vi filmet den scenen var vi alle helt hysteriske av latter!