Foto: PR / United International Pictures
- Mamma er overbevist om at jeg er Jesus.
Han starter intervjuet friskt, Russell Brand, men selv om han ikke kan spasere tvers over Atlanterhavet, har han holdt hodet over vannet og overlevd et liv, uten gudommelig sammenlikning for øvrig, med sexavhengighet, herionmisbruk, bulimi - og en tunge som har fått ham sparket fra minst tre jobber.
Den samme tungen gjør at Englands beste komiker nå på permanent basis flytter til Los Angeles for å spille inn amerikanske filmer, og gifte seg med popfrøkna Katy “I Kissed A Girl” Perry.
- Kommer du til å bli sparket fra Hollywood?
- Nei. Ikke ennå i alle fall, men jeg får jo sparken fra alt. Det er fordi jeg ikke passer inn i infrastrukturen i resten av verdens systemer, jeg fungerer rett og slett annerledes, sier Russell da FilmMagasinet møter ham en disig ettermiddag i LA.
- JEG ER KOMIKK
Russell sitter på ytterkanten av stolen, med håndflatene plantet bestemt i bordet, som om han er paneldeltaker i en debatt. Han slurker cola, og snakker sabla fort. Men det er ikke koffeinens skyld. Det er bare slik hjernen hans fungerer, den går som en jetmotor. Herfra til månen, og tilbake igjen.
I Russells gjennombruddsfilm «Forgetting Sarah Marshall» (2008) spillte han den ko-ko rockeren Aldous Snow. En figur ikke helt ulik Russell selv. I "oppfølgeren", og det står i hermetegn fordi det egentlig ikke er en oppfølger, men heller en spin off-film med mange av de samme folka foran og bak kamera, uansett, den heter «Get Him to the Greek» og har premiere 20 august.
- Aldous er rock. Rockere er kule, jeg er komikk. Jeg er undersøkende, absolutt hele tiden, og jeg aner ikke når jeg skal slutte, jeg kjenner ikke min besøkelsestid, sier Russell og fortsetter slik han ofte ender sine lange svar, med et eller annet smart, eller som i det minste høres smart ut.
- Jeg har en produktiv bevissthet, men det er veldig viktig å ha muligheten til å samtidig bekjempe ideer for å oppnå innsikt.
VISDOM FRA «ROCKY IV»
I filmen er Aaron Green (Jonah Hill) “barnevakt” og får i oppdrag fra Sean Combs/Puff Daddy (ok, han har et karakternavn (Sergio) i filmen, men det er hiphophelten du ser på lerrettet, og ler av- Combs er faktisk fryktelig morsom) å få Aldous videre fra den ene fyllekula etter den andre på vei til hans utsolgte konsert i L.A, på det berømte “The Greek Theatre” - de skal altså ikke til Hellas.
- På en måte har jeg blitt skuespiller på grunn av narsissisme, fordi jeg merker jeg vil fylle et gapende tomrom i meg selv. Jeg merker også at jeg blir mer og mer en del av kjendiskulturen, som er fylt av dobbelhet, dumhet og skinnhellighet.
- Men jeg håper, ved å prøve å bli et bedre menneske og konstant utfordre meg selv, at jeg kan forandre verden… jeg vet, det er ekkelt å si, fordi visdommen kommer fra «Rocky IV», men “hvis jeg kan forandre meg, kan du forandre deg, og kanskje hele forbanna verden kan forandre seg”.
Russell kaster på de glinsende krøllene. Sperrer opp øynene, tror på det han sier. En gang ble han fortalt av en hinduguru at “ditt ego er en gave fra Gud”. Det er kanskje for simpelt å skulle skylde narsissismen på at Russell er født enebarn. Likevel, noe av det kan komme fra hans oppvekst i hjembyen Essex utenfor London, isolert og alene lekte han med seg selv og tankene sine, med en kreftsyk mamma og en pappa som stakk.
Som 16-åring begynte Russell med LSD, crack, ecstasy, herion og resten av det du kan tenke deg i samme gate. Han endte opp på diverse stand-up-scener og teaterskoler i England, men enten sluttet han selv, eller så ble han kastet ut. En gang ble han så frustrert av dårlige tilbakemeldinger at han knuste et vannglass i hodet sitt, for deretter å slå seg på brystet med glassbitene.
Han har skrevet bok om sitt dopmisbruk, en velskrevet bok med mange voksenord. Til høsten kommer oppfølgeren “My Booky Wook 2: This Time It´s Personal”. Russell har heldigvis blitt velsignet med en hodeskalle som kan helbredes.
SEXOHOLIKER
«Get Him to the Greek»-regissør, Nicholas Stoller, forteller at Russell kommer til å bli den nye Johnny Depp. Til det svarer komikeren:
- Johnny er et vakkert menneske, talentfull, men verden trenger ikke en ny Depp. En er nok. Akkurat det der er feilen mange ambisiøse mennesker gjør, de prøver å være en som allerede finnes. Nei, du må bare innse og bli venn med din egen essens, deg selv, den du er.
Nevnte regissør mener også at Aldous Snow er en nedtonet versjon av Russell. Selv synes Russell at han likner på en SM-versjon av Willy Wonka. Ikke vanskelig å se der han sitter med digre sølvringer på åtte av ti fingre, svarte trange klær og et rosa silkeskjerf med hodeskaller på.
- Likhetene mellom meg og Aldous Snow er selvopptatthet, ekshibisjonisme, evnen til å underholde, selvdestruktivhet og å lete etter frelse gjennom kvinner.
Russell er sexoholiker. Innlagt og avruset sådan, men kanskje ikke ett hundre prosent.
- Jeg har en kraftfull seksualitet, jeg elsker å ha “that good old” sex. Det er genialt. Men på ett tidspunkt gikk det helt av skaftet, fordi jeg tar for meg for mye av det gode liv. Så jeg må være påpasselig, hvis ikke blir jeg vill. Jeg blir nysgjerrig, jeg er veldig nysgjerrig på kvinner, men som du vet, jeg gifter meg snart, så jeg er helt chill med det nå.
- Virkelig? Du har blitt kåret til “The Shagger of The Year” tre år på rad?
- Jepp, mamma er stolt.
- Har villmannen i deg blitt roet ned?
- Det som har skjedd, er at jeg har skjønt at med en sterk seksualitet får du anerkjennelse, jeg mener, hvis mange kvinner synes du er attraktiv, vil også menn bli dratt mot deg. Det gir status. Men nå har jeg oppdaget at ekte kjærlighet mellom to mennesker er selve bekreftelsen på enheten mellom oss alle.
ELEFANTASTISK FRIERI
Russell satt på toppen av en vettskremt elefant i India sist nyttårsaften. Der, klokken 00.01, spurte han Katy Perry om hun ville gifte seg med ham. Han hadde planlagt det godt (“husk, jeg har penger nå!”), fikset dansere og fyrverkeri, men da øyeblikket kom greide han nesten ikke å snakke.
- Det var hardt for meg å spørre henne om hun ville gifte seg, men jeg fikk da levert beskjeden gjennom et eller annet slags språk, med ord som evig voksende dråper, nesten som regn.
- Er det vanskelig å være trofast?
- Det er veldig vanskelig å være trofast! Vi er biologiske maskiner, vi er som puleroboter. Så det er veldig veldig utfordrende når jeg merker en kjemi mellom meg og en annen jeg kunne tenke meg å ha sex med, men så gjør jeg det ikke likevel, det er rart. Men jeg har funnet noen jeg elsker.
- Skal du reprodusere deg selv i nærmeste framtid?
- Noen ganger vil jeg ha barn, mens andre ganger tenker jeg at du blir mektigere uten, for da er det ingen som kan drepe barna dine. Og så kan jeg heller tenke på andre ting.