- Hunter og jeg hadde et slags kjærlighetsforhold som varte helt til han døde, avslører Johnny Depp overfor FilmMagasinet.
Han møtte den beryktede gonzojournalisten første gang da han selv var i tjueårene og nettopp hadde slått igjennom med «Edward Saksehånd» og «Hva er det med Gilbert Grape»? Det var i 1994 og Depp hadde fått hovedrollen i filmversjonen av «Frykt og avsky i Las Vegas», Hunter S. Thompsons ravgale beretning om en Las Vegas-tur preget av sprit, LSD, kokain og cannabis.
Depp ville gjerne møte mannen han skulle portrettere i filmen og fikk beskjed om å stille opp på en bar i Aspen, Colorado, midt på natten. Thompson dukket opp med pistol.
- Jeg satt meg langt bak i lokalet og ved midnatt åpnet døren seg og alt jeg så var gnister og skyting overalt. Folk søkte ly og det var som om et hav delte seg og jeg hørte en fyr rope ‘Kom dere vekk, jævler’. Så stoppet han rett foran meg og sa ‘Hyggelig å møte deg’.
FANT UPUBLISERT BOKMANUS
Fra da av var Depp perlevenn med den eksentriske journalisten som samlet på skytevåpen og beskrev sitt eget narkoforbruk i artikler for Rolling Stone og Esquire.
- Vi var aldri lenge fra hverandre. Vi snakket i telefonen hele tiden, forklarer Depp.
Han har mye av æren for at boken «The Rum Diary» omsider ble utgitt. Under forberedelsene til opptakene av «Frykt og Avsky i Las Vegas» lette han og Thompson gjennom pappesker med notater og papirer fra journalistlegendens ungdom.
- Vi fant en manusbunke med strikk rundt som det sto «The Rum Diary» på. Jeg fikk inntrykk av at han ikke hadde sett på manuset siden han skrev det, sier Depp.
Boka ble utgitt i 1998, men er skrevet tidlig på sekstitallet, før Thompson hadde utgitt noen bøker. Den gang ble manuset refusert syv ganger.
- Vi satte oss ned med bena i kors for å lese det og han sa ‘Jøss, dette er da jævlig bra, er det ikke?’. Jeg sa ‘Ja, du burde gi det ut’. Vi fant en forlegger, de utga det og Thompson spurte om vi kunne lage film av boken.
VILLE FINNE SEG SELV
Thompson skrev boken like etter at han hadde jobbet som journalist i en amerikansk avis i Puerto Rico, en karibisk øygruppe. Boken er selvbiografisk, men handler om journalisten «Paul Kemp» og et pressemiljø fylt av maniske fylliker. Samtidig bekjemper Kemp en gruppe korrupte forretningsmenn.
- Det var tidlig på syttitallet - en tid som gjorde Hunter sint. Nixon og Vietnam-krigen gjorde ham rasende, og samtidig var han på en eksperimentell indre reise etter mal av Aldous Huxley. Han var som en stor hammer som var klar for å knuse alt som var urettferdig og dumt. Men han var fortsatt ung og forsøkte å finne sin egen skrivestil, forklarer Depp.
I filmen blir Kemp bestukket av en rik eiendomsutvikler (Aaron Eckhart) som vil at han skal skrive fordelaktige artikler om et suspekt utbyggingsprosjekt. Samtidig blir Kemp besatt av forretningsmannens vakre kjæreste (Amber Heard), han tyller i seg sprit i form av puertoricansk rom, han prøver LSD og havner i fengsel.
- Det mange ikke vet om Hunter, er at han var en veldig hensynsfull mann, en person med stor ansvarsfølelse. Han var hypersensitiv overfor menneskene rundt seg og det var derfor han drev med selvmedisinering. Jeg tror boken representerer en Hunter som forsøker å finne seg selv. Han skrev den før han begynte med hallusinogener, på den tiden var det fortsatt bare fyll.
VAR STOLT AV DEPPS SUKSESS
Depp omtales ofte som en ungdomsrebell som hoppet av skolen da han var femten. Siden har han rasert hotellrom og blitt arrestert, etter en krangel med en paparazzifotograf.
- Hunter var alltid på kant med autoriteter. Han var en slags ungdomskriminell, men han var veldig smart, mener Depp.
- Vi delte den samme eventyrlysten. En av de tingene jeg kommer til å sette pris på hele livet var at han pleide å ringe meg når han følte trang til å utforske et nytt sted. Da ringte han og sa ‘Jeg trenger deg i Havana om en uke’. Så fant jeg meg selv på et fly til Cuba og tilbrakte en uke sammen med Hunter. Det var alltid galskap.
- Hva slags galskap?
- En gang ble jeg med på promotur for en bok og han tok meg med som ‘sjef for livvaktene’. Han refererte hele tiden til meg som “Ray”, sjefen for livvaktene. De vi møtte pleide å si ‘Nei, det der er jo Johnny Depp!’.
En gang var Depp innelåst på et hotellrom med gonzojournalisten i fem dager, noe han refererer til som «ni grapefrukter, rekecocktails og alt du så i «Frykt og Avsky i las Vegas»» Siden ble Depp stor stjerne med filmer som «Sleepy Hollow» (Tim Burton), «Sjokolade» (Lasse Hallstrøm), «Blow» (Ted Demme) og «Pirates of the Caribbean» (Gore Verbinski).
- Hva syntes Thompson om at du ble verdensberømt?
- Han var ganske beskyttende, men jeg tror han følte at film var jobben min og at det var ’den ekte Johnny Depp’ som kom for å besøke ham. Han ble litt bekymret når berømmelsen ble veldig stor, men etter at han døde fant jeg avisutklipp han hadde spart på, fra filmer jeg har spilt i. Så han var nok litt stolt også.
KULTFILMREGISSØR
Depp tryglet den britiske regissøren Bruce Robinson om å adaptere boken og regissere filmen. Robinson er mannen bak «Whitnail og jeg» (1987), kultfilmen om to arbeidsledige, arrogante og alkoholiserte skuespillere. Robinson fulgte opp med satiren «Med reklame på hjernen», samt «Jennifer 8», en kalkun med en handling som ifølge filmkritiker Roger Ebert var «nådeløst dum». Siden den gang har Robinson nektet å regissere.
- Når Hunter og jeg snakket om å lage film av «The Rum Diary» var det bare én regissør vi tenkte på, og det var Bruce, sier Depp.
- Bruce var den eneste vi så for oss ville kunne komme i nærheten av å visualisere Hunters brutale angrep på ordene.
Bruce Robinson
I 2005 begikk Thompson selvmord, etter at han, naturlig nok, fikk en rekke helseplager. Han skjøt seg selv i hodet med pistol og skal ha snakket med sin kone, Anita, i telefonen da han trakk av. Han etterlot seg et selvmordsbrev som siden ble trykket i Roling Stone Magazine. Depp lå og så på en film da søsteren ga ham beskjed om dødsfallet.
- Jeg spurte hvordan det skjedde, fordi jeg visste at han dikterte sitt eget liv og jeg visste at han ikke bare kom til å dette av stolen en dag. Han kom til å gjøre det selv, sier Depp.
- Først ble jeg lamslått av sorg, men så begynner du å banne og tenkte at ‘Du kunne da vel ringt meg en siste gang’.
KANONBEGRAVELSE
Thompson ønsket at asken hans skulle bli skutt ut av en 45 meter høy kanon. Denne skulle i tillegg være formet som en knyttneve som holder rundt en Peyote-kaktus, en plante som inneholder hallusinogenet meskalin. Depp finansierte begravelsen.
- Vi fant ut at Frihetsgudinnen var førtiseks meter høy og bygget kanonen litt høyere, ellers ville han blitt sur. Begravelsen førte til at vi ikke fokuserte på sorgen, men på hvordan vi skulle få skutt ham ut av en kanon uten å bryte loven.
- Hvordan fikk dere det til?
- Vi måtte gå gjennom byplanleggingskontoret. De var bekymret for fly på grunn av den 47 meter høye knyttneven, så vi måtte søke hos byråkrater og kontorer for luftfart. Det var sinnsykt, sier Johnny Depp, som i 2008 deltok i dokumentarfilmen «Gonzo: The Life and Work of Dr. Hunter S. Thompson».
- Jeg savner ham veldig. Jeg savner at han hisser seg opp over en sportskamp og at han ringer meg og spør om ting som ‘om jeg kjenner til Hårete svart tunge-sykdommen’.