>>Les anmeldelsen av Tomme tønner her.
Norsk-pakistaneren skrev manuset til Izzat (2005), og har nå tatt’n helt ut. I Tomme tønner har han nemlig tatt seg av både manus og regi, i tillegg til å spille hovedrollen som Ali. Helt rå, den gutten! FilmMagasinet var godt i gang med et seriøst intervju med Bashir, før skuespillerkollega Kim Bodnia var lei de dølle filmspørsmålene våre og ville overta som journalist. Bare les her.
GANGSTERE OG RÅNERE
FilmMagasinet: Oslo, kriminalitet, action... Er Tomme tønner litt i stil med Izzat?
Leon: Nei! Selv om den er full av gangstere så betyr det ikke at den er lik Izzat. Izzat var mitt bidrag til den seriøse norske filmen, med episk historiefortelling og tungt budskap. ”Ok, han kan film”... så la oss gå videre nå og leke litt... Tomme tønner er underholdende og leken. Ingen skal redde verden og ikke noe sipping ved vannkanten... Dette er gøy, filmen får deg til å glemme alt og tar deg med på en "hellofaride". Det er noe for alle her. Utenlandske gangstere, Oslo-gangstere, og rånete bønder fra nord som sprenger sprit.
Den visuelle stilen til filmen er et morsomt element i seg selv, for å ikke snakke om den gode sommerfølelsen fra Oslo. Å få den servert midt i kalde og mørke januar i Norge. Hadde lett betalt en hundrings i kinobillett bare for det jeg, og får jeg i tillegg Lene Alexandra og Jenny Skavlan på kjøpet? Are u fucking kidding me? Selvfølgelig hadde jeg punget ut en hundrings, hehe.
FilmMagasinet: Hvordan har du sjonglert alle de ulike oppgavene: manus, regi og hovedrolle?
Leon: Akkurat det er ikke så morsomt. Jeg må ærlig si at det har gitt meg litt grått hår i skjegget, hehe. 5 år, mann! Det er det koster å sjonglere de oppgavene. Uten alle mennesker rundt meg kunne jeg aldrig klart det! Det er teamwork så jeg skal ikke ta all æren alene. Spesielt min makker og co-regissør Sebastian Dalen har bidratt minst like mye. Det har vært veldig tungt, og noen dager hvor jeg virkelig har revurdert alt. Å hoppe fra Plaza har vært et enklere alternativ, men så er jeg sta, da… Har jeg engang sagt at jeg skal, Så kan jeg ofre hva det fuckins måtte være.
Alle som jobber med film vet at bare en av disse oppgavene er mer enn nok i seg selv. Men tenker manusforfatteren noe, regissøren tolker noe annet, og skuespilleren kommer og setter sitt eget preg på det. Veldig bra, veldig vanlig. Men så er jeg en kontrollfreak og ville prøve å ta’n helt ut som de sier på kul norsk. Sette et Leon Bashir stempel på det hele. Og jeg gjør det gjerne igjen! Men da krever jeg en egen bobil på settet, haha.
FilmMagasinet: Hvordan fikk du stornavn som Kim Bodnia, Kristoffer Joner og Bjørn Sundquist med på dette her? Money talks, eller syntes de faktisk det virket som en fet film å være med på?
Leon: Seff, money talks, men ikke overfor kunstnere og skuespillere. De har ikke valgt dette yrket for penger, i hvert fall ikke i Norden. Jeg har vært kjempeheldig og fått med The Big Boys, som jeg kaller dem. En skuespiller vurderer alltid et prosjekt ut ifra manuset, også kommer produsent, produksjonssteam, og så videre. Det er jo et kjempekick at så store navn trodde på en guttunge som meg og lot meg styre showet. Det gjør at jeg står på maks og følte meg som den mest happye duden på jorda, selv om jeg fikk i gjennomsnitt 3-4 timers søvn pr. døgn i løpet av 29 dager.
ET KUNSTNERLIV
Kim Bodnia, som sitter i samme rom som oss da intervjuet blir tatt, vil gjerne være med på moroa. Han griper notatblokka og fyrer løs.
Kim: Så, Mr. Leon, mannen bak manuset, mannen i regissørstolen, mannen som kom opp med idéen til hele greia, og som også spiller hovedrollen. Si meg, disponerte du kreativiteten din og budsjettet ditt på riktig måte i dette prosjektet?
Leon: Selvfølgelig, jeg måtte jo det! Jeg har gjort mitt beste for å levere noe originalt, skape noe nytt. Når det gjelder penger… jeg lever et kunstnerliv, vet du.
Kim: Nei, det vet jeg ikke. Fortell.
Leon: Det er tøft å ikke ha fast inntekt, men det har tydeligvis vært Guds plan for meg.
Kim: Så du har brukt egne penger på denne filmen?
Leon: Ja, det skal jeg love deg.
Kim: Hvor mye? 1000 kroner? 2000? 5000? 100.000?
Leon: Altså, skal du ha et tall her?
Kim: Selvfølgelig! Jeg har sett at du har tatt handa di i lomma og dratt opp bunker med sedler for å betale for middager, drinker, reiser og andre ting…
Leon: Vel, jeg har tatt meg av noen av utgiftene.
– FUCK DIG, MAND!
Kim rister på hodet og tapper notisblokken mot bordkanten. Han blir litt fyrrig i blikket og snur seg mot FilmMagasinets mann før han hever stemmen sin ordentlig i lokalet.
Kim: Der ser du hva som er problemet hans. Han er en jævla idiot! Han tror utgiftene jevner seg ut av seg selv. Han tar jo faen ikke vare på kvitteringene slik at han kan få pengene refundert fra produsenten.
Leon: Herregud for et mas! Men, ok, du har rett. Jeg tenker ikke så mye over utgiftene mine på den måten, jeg ser på dem som en investering. Det er jo min egen film, så det er en fornøyelse å bruke penger på prosjektet. Men man lærer så lenge man lever, så…
Kim: Ja, så...? Betyr det at du skal begynne å spare på kvitteringene når vi er ute og spiser, nå?
Leon: Jeg skal prøve, haha.
Kim: Så hvis produsenten gir deg beskjed om at du har budsjett på 100 kroner på det neste måltidet med Kim Bodnia, så forholder du deg til det? Kom igjen, da. Du skjemt meg bort med luksusmiddager til 1000 kr. hver dag, og nå skal du prakke på meg en kebab og en cola på hjørnet? Ja, da kan du si farvel til meg, jeg stikker!
Kim: Hahaha, jeg bare kødder, din tulling.
Leon: Haha, fuck dig, mand!