Pappa-
gutten

Foto: PR / Sandrew Metronome

>>Les anmeldelsen av Fatter'n her.

Filmen, som heter Fatter’n på norsk, er Josef Fares tilbakekomst til en genre han har hatt stor suksess med tidligere, nemlig komedien. Det var Jalla! Jalla! (2000) som gav Fares et gjennombrudd i Skandinavia, og mellom Kopps (2003) og Fatter’n lagde svensk-libaneseren også to dramafilmer av den tyngre sorten: Zozo (2005) og Leo (2007).

For Zozo ble han belønnet med Nordens gjeveste filmpris: Nordisk Råds Filmpris.

PÅ DATE
I Fatter’n , som for øvrig ikke er en selvbiografisk film, men snarere kan sees som en hyllest til alle pappaer, har Josef fått sin egen far Jan Fares til å spille enkemannen Aziz. Sønnen Samir pusher Aziz til å begynne å date damer i jakt på en ny livsledsager, og med ny skjorte og stor pågangsmot går Aziz i gang.

Men uproblematisk skal det vise seg å ikke bli. Fatter’n har fått gjennomgående gode kritikker i hjemlandet, og FilmMagasinets Einar Aarvig digget den skikkelig. Dermed måtte vi selvfølgelig kaste oss rundt og fikk tatt en prat med den travle filmskaperen.

- Hvor fikk du ideen om å lage en film om din egen far fra?
- Jeg har alltid ønsket å jobbe sammen med pappa, for jeg synes han er en veldig karismatisk person. Jeg jobbet ikke med ham fordi han er min far, men fordi han er en veldig bra skuespiller.

- Hvordan var det å gi regi til sin egen far?
- Det gikk veldig greit, ingen problemer i det hele tatt. Vi fant ganske fort våre roller.

- Fortell litt om faren din. Hva slags type er han, og hva er forskjellene mellom deg og han?
- Pappa er en veldig spontan, sjarmerende og trivelig type. Forskjellene mellom oss er nok ganske mange, han er nok litt mer konservativ enn hva jeg er. Jeg er mer moderne. Han har et annet syn på familien. Han synes giftemål er viktig, mens jeg synes det er soft om man kan chiller’n litt. Barn er noe som er viktig for ham, der er han lik karakteren sin i filmen.

- Har du hatt noen betenkeligheter med å «utlevere» faren din på denne måten?
- Absolutt ikke. Snarere tvert om. Pappa spilte jo også i Jalla! Jalla!, og de fleste publikummere elsker jo innsatsen hans i den filmen. Han har også spilt i mange andre filmer. Selv synes han kanskje det kan bli litt for mye oppmerksomhet, og at det er litt slitsomt å bli gjenkjent når han er ute. Han kan jo knapt gå noe sted, folk stopper og vil hilse på. Men jeg tror nok det roer seg etter hvert.

USVENSK
I likhet med de tidligere filmene, har Josef Fares også denne gangen jobbet med sin faste kompanjong Torkel Petterson på manus.

- Fortell litt om samarbeidet mellom deg og Torkel Petterson.
- Vi har kjent hverandre lenge og har samme humor, så samarbeidet vårt fungerer knallbra.

- Føler du at dere har laget en feelgood-film?
- Ja. Og folk trenger varme og kjærlighet i livet, vi kan ikke bare ha mørke, alvorlige filmer. Det er litt synd at svart film ofte hylles som det beste, når alle i bunn og grunn strever etter kjærlighet.

- I filmene dine har du et eget blikk på det særsvenske. Hva skiller deg fra andre svenske og skandinaviske filmskapere, tror du?
- Jeg tror at jeg ser den svenske kulturen og væremåten litt annerledes, siden jeg kommer fra et annet land og er oppvokst med to kulturer. Jeg tenker i grunnen ikke så mye over det, jeg prøver bare å lage film ut ifra mine omgivelser, og ofte blir det kanskje noe som er litt usvensk.

- Du har laget en masse korte actionfilmer. Kan vi forvente oss en ren actionfilm fra deg?
- I blant føles det som om jeg spiller på et ishockeylag mens min riktige sport egentlig er fotball. Jeg har ennå ikke fått utøve mine actionkunnskaper på film. Men når jeg får det, så kommer det bli så mye action at Hollywood kommer til å løpe hit og starte en kamp og forfølge meg!

- Du fikk Nordisk Råds Filmpris for Zozo i 2006. Hva betyr prisen?
- Det er en stor ære å vinne denne prisen, selvsagt. Zozo er en film som betyr veldig mye for meg, ettersom den delvis handler om mitt eget liv. Så jeg ble veldig, veldig glad og beæret.