Lekestue!

FLUNKENDE FERSKE LEKER! De gamle Toy Story-kjenningene er på plass, men tredje delen i denne filmserien introduserer også en bøling med flere hundre nye leketøy. Her er noen av dem…

STRETCH Lilla gummiblekksprut med glitter, åtte armer og sugekopper. Har et fleksibelt vesen, fester seg lett til de fleste blanke overflater og har stemmen til Whoopie Goldberg i originalen.

KEN En metroseksuell ungkar som bor i sitt eget drømmehus og har hengt seg opp i åttitallet. Temmelig overfladisk, usikker og hater å bli kalt en jenteleke. Barbies drømmemann, selv om han mangler genitalier og har stemmen til Michael Keaton i originalversjonen.

MR. PRICKLEPANTS Et tyskfødt pinnsvin i grønne lederhosen og matchende tyrolerhatt, som anser seg som en stor teaterskuespiller. Tar seg selv i overkant alvorlig, og har stemmen til Timothy Dalton.

LOTS-O’-HUGGIN’ BEAR Lun, rosa kosebamse med jordbærlukt som alltid har en klum på lur. En gammel veteran som kalles Lotso. men er muligens ikke like koselig som han later som. Kongen av barnehagen, med stemmen til Ned Beatty. Gjorde et lite gjestespill i Pixars «Up».

BUTTERCUP Babyrosa enhjørning som ikke er like feminin som han gir inntrykk av. Hjelper Woody når han trenger det som mest, og har stemmen til «Ingen grunn til begeistring»-kjenningen Jeff Garlin.

BIG BABY Aaahh, the horror! The horror!! En babydukke som definitivt har sett sine bedre dager, og som vokter barnehagen våre venner befinner seg i. Er laget av vinyl og barns mareritt. Var kanskje engang et nusselig leketøy, men er nå bare skummel, skummel, skummel!

Foto: PR / The Walt Disney Company - Norway

>>Les anmeldelsen av «Toy Story 3» her.

Pixar (nå eid av Disney) har helt siden første «Toy Story» vært en pålitelig leverandør av klodens beste animasjonfilmer. Fra «Monsters Inc.», «Finding Nemo» og «The Incredibles», til «Ratatouille», «WALL-E» og «Up» – en jevn strøm av mesterverk som gjør oss voksne minst like glade som barna.

For å sitere regissør Lee Unkrich: Pixar lager ikke filmer for barn, men filmer for alle.

«Toy Story 3» følger tradisjonen, og har allerede klatret opp på en solid sjetteplass på IMDbs liste over historiens aller beste filmer, rett foran «Schindlers liste», «The Dark Knight» og «Casablanca».

Så hva er Pixars hemmelighet? Hvordan klarer de å lage dataanimasjoner som er så sjelsfulle, engasjerende og underholdende hver bidige gang?

Tim Allen gjentar jobben som stemmelegger for romhelten Buzz Lightyear, og han mener forklaringen er at ”Folka på Pixar er knakende gode historiefortellere, og knakende gode filmer starter med knakende gode historier”. Enkelt og greit.

ALLE GODE TING ER 3
Når det gjelder film er alle gode ting sjelden tre, men i følge flere amerikanske kritikere er «Toy Story 3» den beste i serien. Pixar har aldri tidligere laget en andre oppfølger til noen av filmene sine, men «Toy Story» har en spesiell plass i hjertet til Pixar-sjefen John Lasseter.

Dette var ikke bare studioets aller første langfilm, eller den første i sitt slag noensinne laget - men også en veldig personlig historie. Lasseter hevder at:

- Toy Story har alltid handlet om oss. Så mye av meg og de andre på teamet har endt opp i historiene om Buzz og Woody, det samme med «Toy Story 3».

- For meg startet det med følelsene som kom da jeg tok sønnen min til college… Mens vi kjørte vår vei og han vinket, bare brøt jeg sammen i gråt. Det var en veldig sterkt. Du er sammen med noen fra de er født, og så plutselig reiser de bort. Timingen mellom «Toy Story 2 og 3» var helt perfekt for å la Andy vokse opp i takt med våre egne liv.

For mye har skjedd i løpet av de femten årene som har passert siden vi først møtte Woody på gutterommet til Andy i første film.

I «Toy Story 3» har Andy blitt en 17-åring som er på vei til college, og lekene frykter at de vil ende opp i en eske på loftet sammen med den gamle bilbanen og juledekorasjonene. Eller i verste fall: i søplebøtta.

I stedet ender de fleste av dem opp i en barnehage, noe som slett ikke høres så ille ut. Her vil de i alle fall bli lekt med, ikke stuet bort.

Dessverre ender våre letekøyvenner opp i en småbarnsavdeling kalt ”Larverommet” – som er full av rabiate krapyl. Så Woody er nødt til å hjelpe dem alle med å bryte seg ut.

Et artig utgangspunkt i seg selv, men «Toy Story 3» byr på mange overraskelser. Det er kanskje ikke så uventet at filmen har et såpass seriøst fundament.

Hele «Toy Story»-serien kan jo ses som en meditasjon om dødelighet, tap av kjærlighet og frykten for å være uønsket, hvis man er i det filosofiske hjørnet. Men Pixar-gjengen er ikke slett redde for å vekke sterke følelser.

John Lasseter fortalte nylig til bladet Times at de alle satt med tårer rennende nedover kinnene etter første gjennomlesning av manuset. Det tok dem to og et halvt år å utvikle dette manuset, som til slutt ble skrevet av Michael Arndt, Oscar-vinneren for «Little Miss Sunshine».

LEKEN FILM
Det er et pussig paradoks at Pixar klarer å lage så varme og humane filmer ut av kald teknologi, men først og fremst er «Toy Story 3» selvfølgelig en morsom og (host!) leken film. Dessuten en som denne gangen kommer i tre dimensjoner. Tidligere i år hadde vi sjansen til å se de to første Toy Story-filmene på kino med 3D-briller, men film nummer tre er den første som er laget spesielt for 3D.

John Lasseter er en stor entusiast av formatet:

- Helt fra starten av visste jeg at verdenen inni computeren er tredimensjonal. Og det føles som om noe Walt Disney selv ville ha elsket, fordi han hele tiden forsøkte å gi tegnefilmene sine mer dybdefølelse.

- Nå med den nye 3D-teknologien har vi muligheten til å gi publikum en helt fantastisk opplevelse. Det er som om vi alltid har laget 3D-filmer, publikum har bare ikke hatt sjansen til å se dem sånn før nå. Det har vært litt som å se filmene med et øye lukket”.

Tom Hanks, som har supplert stemmen til cowboydukken Woody i alle filmene, er enig.

- Filmmediet er i ferd med leve opp til potensialet om å være en virkelig oppslukende opplevelse. Fra flimrende bilder i svarthvitt til 3D, farger og høydefinisjon. Snart vet du ikke hvor virkeligheten slutter og den fiktive verdenen begynner.

- Og allikevel spiller ikke noe av det en rolle med mindre historien og følelsene som legges inn i det beveger oss. Pixar klarer å gjøre det på en måte som nesten går hinsides alt man kan forvente. Og er det ikke utrolig at Toy Story-filmene er et så flott eksempel på kraften som ligger i å oppnå et sånt bånd med publikum?

Ja, han kan få sagt det, Hanks.