Denne sommeren er det klart for et nytt eventyr med våre kjære venner fra istiden. Scrats sykelige besettelse over den kjente eikenøtta viser seg å få katastrofale konsekvenser som tittelen hinter til. Deres kontinent er på avveie, og med et isfjell som fremkomstmiddel blir Sid, Manny og Diego nok en gang sendt ut på en spennende reise. Sjømonstre og pirater står på menyen i deres møte med en ny verden, og denne gangen er også tenåringsdøtre, bestemødre og lekre katteben med på lasset. Vi har tatt en prat med gutta.
DIEGO
Heisann Diego, hvordan er din dag så langt?
Bra. Jeg har vært ute og løpt, hoppet og jaktet, og jeg tok en boksetime i morges. Det er en del av mitt nye treningsprogram, og jeg merker definitivt et hint av definering på bakbena mine.
Når begynte du å trene?
Jeg tror det begynte da vi kom tilbake på tørt land. Har du hørt at vi var fanget på et lite isfjell som fløt rundt på havet? Det var helt forferdelig, og vi hadde ikke peiling på hvor lenge vi kom til å være der ute, eller om vi i det hele tatt ville komme oss tilbake til land. Så nå tar jeg ikke all den plassen villmarken byr på for gitt.
Det at du plutselig har blitt så opptatt av dine bakben, det har vel ikke tilfeldigvis noe å gjøre med en viss hunkatt ved navn Shira?
Å, Shira. Hun er en fatal kvinne, så pass på! Snakker vi kjærlighet? Hvis du med kjærlighet mener å ikke sove, ikke spise og at potene dine brenner hver gang noen er i nærheten, så ja. Jeg trodde at jeg hadde fått en eller annen forferdelig sykdom, men da jeg snakket med Manny, fortalte han meg at det var «K»-ordet – og det står ikke for kusma.
Kjærligheten kler deg, tøffen.
Øy, jeg er fremdeles en ubarmhjertig morder, ikke glem det.
Tror du at det å se Manny så glad med sin familie har påvirket deg?
Å ja, det får meg virkelig til å stille spørsmål ved tilværelsen som einstøing når jeg ser hvor lykkelige Manny og Ellie er sammen med Peaches.
Kanskje Sid vil finne seg en partner en dag også?
Det kommer aldri til å skje. Det må vel være et kvinnelig dovendyr der ute et sted som er så, vel, desperat? Det tviler jeg på. Ingen er så desperate.
Hva får deg til å si det?
Kom igjen, seriøst. Fyren har tidenes overbitt, lesper, og lukter som om en skunk har sprayet han fra topp til tå – og det er på en god dag. Jeg elsker Sid, men man må være realistisk. Det finnes en for alle. For alle unntatt Sid.
MANNY
Hei, Manny, hvordan går det?
Bare bra, takk!
Vi har snakket med kona di, Ellie, og vi får høre at det å ha en tenåring ikke akkurat er en dans på roser.
Jeg skal si deg en ting, og det er at det er ikke noe mer stressende i livet enn å se din tenåringsdatter gjøre seg klar for en fest.
Bruker hun sminke?
Å, ja. Noe røde greier hun får fra pressede bær som hun maler hele ansiktet med. Det neste er vel at hun spør etter hair extensions. Tro meg, barn vokser opp altfor fort for tiden.
Hva gjør Peaches når hun er ute og farter?
Å, Gud, ikke spør engang. Hun sikler vel på kjekke mammuter. Jeg prøver å oppmuntre henne til å lære astronomi så hun kan lese nattehimmelen – slik kan hun alltid finner veien hjem uansett hva slags katastrofale hendelser som måtte finne sted.
Og hvordan fungerer det?
Ikke bra i det hele tatt. Hun er mer interessert i kjekke mammuter. Er det en spesiell? En eller annen smukkas som heter Ethan, tydeligvis (grøsser). Jeg har bedt henne om å holde seg unna han, men hun vil jo ikke høre.
Hører hun på deg?
Hun hører på alle unntatt meg. Jeg har prøvd å lage regler, jeg har prøvd å snakke fornuftig med henne – jeg har til og med prøvd å være hennes beste venn, men ingenting fungerer. Takk, Gud, for at hun i alle fall hører på moren sin innimellom.
Hva slags regler har du laget?
Bare vanlige greier. Hun har portforbud, så hun må være tilbake når trefroskene begynner å kvekke, og hun får ikke lov til å være lenger enn en kilometer vekk fra huset vårt. Det er en klar grense for hva som er «ja-sone» og hva som er «nei-sone».
Høres kanskje litt militært ut.
Bare vent til du selv får en tenåringsdatter.
SID
Hei, Sid, hvordan står det til? Kult koralhalsbånd du har rundt halsen!
Hæh? Jeg lagde den da jeg var ute på sjøen og surfet på bølgene med med kompisene mine, Manny og Diego. Jeg kan lage en til deg også, hvis du vil. Har du tjukk hals?
Nei takk. Du har opplevd drøye ting i det siste. Hvordan var det ute på havet?
Det var dritkult! Jeg fikk være sammen med kompisene mine hele dagen, i ukesvis. Alt vi så i horisonten var blått, jeg trodde jeg var blitt fargeblind.
Kom dere i bråk med noen pirater?
Ooooh, yes. De kalte isfjellet vårt for en flytende dyrehage. Hørt på makan??? Vel, vi lærte dem en lekse.
Er det sant at du ble gjenforent med bestemoren din?
Ja! Jeg digger bestemoren min. Hun er gammel, men fremdeles kjapp til beins. Særlig hvis det er en sviske i sikte. Prøvde ikke hun å begrave deg levende, da? Jo… Det er sant. Men det var et uhell.
Håper du å finne en jente du kan slå deg ned med snart?
Ja, det gjør jeg. Det må finnes en flott berte der ute et sted, som elsker meg for lukta mi. Se på det positive: Jeg er flink til å skaffe mat, jeg er ansvarsfull og kjærlig. Og jeg er imot dyremishandling.
SCRAT
Hei, Scrat. Først av alt, er eikenøtta di trygg?
Definer «trygg».
Hvorfor er det så vanskelig for deg å beholde din elskede eikenøtt og oppbevare den trygt?
Det er et spørsmål jeg stiller meg selv hver dag. Hver eneste time. Hvert eneste minutt. Hvert eneste sekund. Hvert eneste nanosekund. Jeg stiller meg selv det spørsmålet veldig ofte.
Noen vil kanskje si at din interesse for eikenøtter grenser til besettelse. Hvordan reagerer du på det?
Prøver du å si at jeg er helt gal i nøtta? Ååå, nøtter. Mmmm, nøtter… (gnir hendene sammen).
Hva har du lært de siste årene?
At en kokosnøtt er en gigantisk nøtt, og at hvis du griller en eikenøtt lenge nok så blir den til et stort popkorn. Dette er ikke å anbefale.
Er det sant at du nettopp har funnet et skattekart?
Det stemmer!
Hva markerer krysset på kartet?
En hel øy fylt med vakre, gylne eikenøtter. Åååå… Jøss, det må jo virkelig være noe for deg.
Hvor stor tror du at sannsynligheten er for at du noen gang vil finne den skatten?
Hmm (klør seg i hodet). Skal jeg være realistisk? Kanskje en til hundre trillioner? Men jeg dør gjerne i forsøket.
Er det vanskelig for deg å leve med deg selv, med tanke på at dine tidligere handlinger har ledet til jordskjelv, kontinentaldrift og global oppvarming?
Hæ? Jeg prøver bare å grave ned eikenøtta mi, kamerat. Ikke vær så hard mot meg.