Formidleren

- Hvem var Thor Heyerdahl?

- Det har jeg forska mye på. Det har vært en lang prosess å finne ut av det. Spennende greier. Det å jobbe som biograf har vært nyttig for meg. Det er spesielt å prøve å bli kjent med et menneske som ikke finnes lenger, en som døde for ikke så lenge siden. Jeg har snakket med veldig mange mennesker som kjente ham. De opplever at de kjente ham godt, men de skildrer ham forskjellig. Sånn er vel vi mennesker, man er ikke den samme mot alle.

 - Du har vel kanskje blitt dratt litt i ulike retninger?

- Ja, jeg følte meg som en informasjonsbank som samla informasjon fra ulike kilder. Og så leste jeg mye, både Heyerdahls egne fremstillinger av seg selv og andre ting. Til slutt måtte bare jeg og regissørene ta et valg. Finne personen jeg ville fortelle om. Det som er interessant med Thor er jo hvordan han ble et ikon etter hvert. Kon Tiki handler om tiden før det. Det har vært noe av det mest interessante for meg, å fortelle om Thor før han ble Thor, på en måte.

LES ANMELDELSEN AV KON-TIKI

 - Thor Begins, liksom?

 - Ja, på den tiden hadde han jo ikke gjort så mye. Han var en spesiell fyr fra Larvik, og det var det. Det har vært viktig for meg å huske på, jeg ville ikke fremstille ham som et ikon. Jeg ville finne ut hvilke krefter som virket på ham, hvordan han ble den han ble. Jeg håper filmen har det i seg.

TILFELDIGHETER, TEORIER OG HANDLING

 - Hva var det som drev Heyerdahl, tenker du? Hvilke krefter?

 - Det er sammensatt. Men jeg tror han følte at han hadde et kall. Det er jo veldig sært det han gjorde. Veldig smalt. Å som 22-åring ta med kona til en øy langt ute i Stillehavet, og da snakker vi tredvetallet. For å leve som Adam og Eva. Det er spesielt for en fyr fra Norge. Han har nok alltid vært spesiell. Når han som eldre mann prøver å nøste opp livshistorien sin skjønner man jo at han kanskje ikke var så bevisst da han var yngre. Men etterhvert blir tilfeldighetene som førte ham på den veien han skulle gå tydelige. Han var åpen for det som skjedde rundt ham, og handlet der andre kanskje ville latt ideer være ideer.

 - Hva var disse tilfeldighetene?

 - Det er mennesker som dukker opp, steder han havner, ting han ser som bidrar til teoriene. Da han kom tilbake fra sin første tur til Stillehavet dro han til Lillehammer der han bodde. Han var på radio for å snakke om reisen sin, og nevnte noen helleristninger han hadde sett. Og så er det en fyr nede i bygda som ringer ham og sier at han har noen lignende tegninger fra indianere i Canada. Thor ser på dem og ser at de er helt tilsvarende, og flytter like greit til Canada for å finne ut mer. Dermed bygges teoriene hans, at det er en sammenheng mellom indianerne og sivilisasjonene i Stillehavet. Man kan nesten spørre seg om det var han som fant teorien eller om det var teorien som fant ham.

SE BILDENE FRA REISEN TIL JULESTJERNEN

KRIGSVETERANER I STILLEHAVET

 - Hva er det egentlig som skjer idet han bestemmer seg for å dra over Stillehavet i en balsaflåte?

 - Han ble nok ganske sint for at han ikke møtte mer forståelse for teoriene sine. Det han oppfattet som viktige tanker ble avfeid av det vitenskapelige miljøet. Han var til og med inne på tanken å dra over havet helt alene. Så drar han til New York, lar kona og ungene bli igjen. Her er han nok langt nede. Og satser alt.

- Og så samler han sammen en gjeng. Hvordan blir det forklart i filmen, som en heist movie? «We need a getaway driver», liksom?

 - Det var nok litt sånn, ja. Man kan lure på hvor bevisst sammensatt denne gruppa var. Den første han møtte var Herrmann Watzinger som blir spilt av Anders Baasmoe i filmen. De traff hverandre i New York, og kjøleingeniøren fra Trondheim som aldri har vært til sjøs før bestemmer seg for å være med på ekspedisjonen. Og så sender han bud på to karer han traff ganske tilfeldig under krigen. Torstein Raabye (Jakob Oftebro) og Knut Haugland (Tobias Santelmann). Og da snakker vi virkelige krigshelter, to som fikk kjørt seg skikkelig under krigen.

 - Hva med de to siste?

 - Kunstner og barndomsvenn Erik Hesselberg (Odd Magnus Williamson) ble med som den eneste med seilererfaring og kunnskap om navigasjon. Og så dukket svenske Bengt Danielsson (Gustaf Skarsgård) opp i Peru. Han hadde lest om ekspedisjonen, var opptatt av de samme tingene som Thor og ville gjerne være med.

ALLSIDIGE AGNES KITTELSEN

BARSKE GLEDER

 - Hvordan var det å være på flåten, tror du?

 - For oss var det hvertfall veldig gøy. Vi hadde jo en ordentlig flåte på settet og det ga oss en god forståelse av hva det var snakk om. Men første gang jeg kom om bord og det bare var oss, tenkte jeg ”Shit, nå er det fullt på denne flåten». Seks mannfolk på et lite areal på en tur ingen helt vet hvor går. Ingen moderne materialer. Det er heftig. Men veldig gøy, en fantastisk opplevelse. Vi hadde noen Kon-Tikiaktige opplevelser da vi var ute på havet selv. Med noen store djevelrokker som kom opp til flåten. Sverdfisk, bading ute på havet, det var veldig flott. For oss var det eventyrlig som bare det.

 - Når man leser Kon Tiki-boka, skjønner man at det ligger en god del mellom linjene. Ting kanskje dagens mer følsomme menn hadde hatt lettere for å skrive. Hvordankommer det følelsesmessige frem i filmen?

 Det de barske krigsveteranene ikke har tatt med? - I boka går alle ganske langt i å snakke om hvor stort ekspedisjonen føltes for dem. Å ligge på en flåte under stjernene, den enorme naturopplevelsen. Så de har jo vært åpne. Men den generasjonen menn uttrykker seg mer av typen ”I dag var det en mindre god dag”. Så kan man bare gjette seg til hvordan det lå an. Det var jo en hendelse på flåten, der Hermann Watzinger falt over bord og holdt på å forsvinne. I ettertid, som gammel mann, har Thor sagt at det var det verste øyeblikket i livet hans. I boka beskriver han seg selv som «skjelven».

- Ganske kjølig.

- Ja, og sånn var det jo. Det har vært opptil oss å finne vår tolkning. Hva mente de egentlig med de skrev? Dette var en opplevelse som forandret dem for livet alle sammen. Det formet livene til alle. Og da er det jo klart at reisen må ha vært følelsesmessig også.

LES OGSÅ: LITT SEIGT, GANSKE SÅ MAX

VITENSKAP, TRO OG MAGEFØLELSE

Vi snakker om stemmebruk (uten å komme inn på engelskuttalen), om måten Pål Sverre kan flytte inn i det som ble hans Thor-karakter, om at de færreste husker Heyerdahl som ung og om det Kon-Tikis hovedrolleinnehaver kaller trådene i livet hans.

 - Kan du prøve å sette ord på dem? Trådene, altså?

 - (Pause.) Han lette etter noe. Han var på søken. Det blir mer og mer klart utover i Thors liv at han vil ha svar på alt. Og svarene finner han gjennom vitenskapelige arbeider, gjennom tro, gjennom intuisjon og magefølelse. Og gjennom vilje. Sterk vilje.

- Dette med åndeligheten hans er interessante greier. Og kanskje ikke så kjent. Sist vi møttes fortalte du om Aku Aku-boka, der Heyerdahl skriver at de på Påskeøya mener at alle mennesker har en slags følgesvenn, en ånd utenfor oss selv som alltid er med oss. Fortell gjerne mer!

- Det er tydelig at slike tanker er viktige for ham. Å lytte til seg selv. På ordentlig. Da Heyerdahl kom til Påskeøya fikk han høre at han hadde en veldig bra Aku Aku. Det var denne ånden som gjorde at han visste hvor han skulle lete. Dette er jo ikke veldig vitenskapelige metoder. Men samtidig har åpenhet for denne måten å tenke på fått Thor dit han kom. Instinkter, tro og å være i dialog med den man virkelig er var nøkkelord gjennom hele livet hans.

Terningkast fem til Valhem Hagens gjennombruddsfilm 

FORMIDLEREN

 - Verdens verste spørsmål. Hva er likhetene mellom deg og Thor?

 - Jeg identifiserer meg veldig med ham. Menneskeligheten hans er viktig. Han ble jo et ikon, men var som alle mennesker utilstrekkelig. På noen områder i livet. Likhetene mellom Thor og meg handler vel om kjærligheten til naturen. Og nysgjerrigheten, da. Filosoferingen. Det synes jeg er veldig spennende. Hvordan er det ting henger sammen? Hva er det egentlig som har skjedd? Han stiller jo spørsmål om hva som har skjedd før den nedskrevne historien. Jeg synes også førhistorisk tid er utrolig spennende. Og så har jo Thor en formidlingsevne, et kunstnerisk aspekt.

- Litt skuespiller?

 - Ja, en formidler. Man selger ikke 52 millioner eksemplarer av en bok uten å ha visse evner der.

- Eller vinne Oscar eller bli programleder for Lillehammer-OL.

- Han er en inspirerende person. Et ikon. Men også et menneske. Det er viktig for meg at han fikk lov til å være det i filmen. Og ikke bare en sånn heltetype. Det som gjør Thor Heyerdahls fantastisk var jo at han ikke var en mann uten frykt. Han var ikke en mann uten tvil. Eller utilstrekkeligheter. Men likevel gjorde han det han gjorde. Det er den personen han var. En mann med en vilje til å gå sin vei. Det har sikkert hatt sin pris. Men inspirasjonskraften hans var fantastisk, selv når han ble kritisert som verst. Uansett om han har rett eller feil i de ulike teoriene sine, kan man ikke komme bort fra inspirasjonskraften hans. Med tanke på vitenskapelig nysgjerrighet. Selv om alle hans teorier skulle bli motbevist, kan man aldri ta fra ham at han har inspirert mennesker til å stille spørsmål. Og er det noe vitenskapen trenger så er det jo at så mange som mulig er opptatt av å finne svar.

- Ja, og på såpass grunnleggende ting, til og med! Hvis det blir snakk om lage flere filmer om Thor - det er jo flere livsfaser og ekspedisjoner å ta av – er du klar for å gjenta rollen?

- Høhø. «Tigris», liksom. Ja, jøss. Jeg kunne vært med Thor enda lenger, jeg. Jeg synes det er et veldig vitalt og godt sted å være.

Mer om norsk film:

Amandavinnerne 2011

Her er Victoria-gjengen

Synnøve Macody Lund - Ett hode over