- Jeg vurderte aldri å bruke noen andre i hovedrollen. Jeg ville ha meg selv.
Miranda July har det samme litt forskremte ansiktet i virkeligheten som på film. Hun er blek og nevrotisk, men med en tydelig stolthet i blikket. Hun og FilmMagasinet er i Berlin for å snakke om The Future, en film om samboerproblemer, katte-adopsjon, ønsket om å bli en youtube-suksess, lengsel og ensomhet. Utgangspunktet for historien var en kunstperformance, og July har skrevet manus, regissert og spiller hovedrollen. Fortellerstemmen er en katt. Handling: Den skadde pusen Paw-Paw blir adoptert av en samboerpar med kommunikasjonsvansker. Katt og mennesker søker trygghet og stabilitet. Det har gått seks år siden July ga oss Me and you and everyone we know, noe så sjeldent som en vaskeekte indiefilm. Denne gang er budsjettet noe høyere, men ikke tro at den godeste Miranda har blitt sellout-godslig av den grunn.
- Hvorfor blir historien fortalt av en katt?
- Jeg visste faktisk ikke at det var en katt da jeg skrev. Men jeg følte meg nok ikke helt menneskelig. Jeg skrev fra et annet synspunkt enn mitt eget og skjønte etter hvert at denne stemmen tilhørte en katt.
- Det virker som om filmen handler om lengsel, om å ønske seg noe annet?
- Ja, og det er vanskelig å snakke om lengsel på en ny måte. Eller føle lengsel på en ny måte. Men det er målet med filmen. Portrettere lengsel og kjærlighet på en måte som ikke har blitt gjort før.
- Lengsel til noe som var?
- Jeg skulle gjerne ha stoppet tiden, kan du si. Det føler jeg hele tiden.
DANS
I virkeligheten er July forfatter og kunstner (performance, foto, video) i tillegg til å regissere og spille i kinofilmer. I The Future forsøker Julys karakter å slå gjennom på Youtube med diverse danser, uten den store suksessen eller selvfølelsen.
- Alle kunstnere sliter med å uttrykke seg. Hovedskurken i livet mitt er følelsen av hva som skjer hvis jeg ikke lenger kan lage kunst. Men jeg er nok mer avslappet i virkeligheten enn i filmen.
- I filmen er uttrykksformen dans?
- Ja, jeg ser for meg at rollefiguren min har danset litt på college. Det er noe eget med dansing. Det krever en tilstedeværelse. Når man skriver, bruker man bare hodet, dansing krever at man er der med hele kroppen.
- The Future handler også om viktige valg i livet. Det er fristende å spørre deg om du angrer på noe selv.
- Jeg trodde lenge at jeg ikke angret på noe som helst. Men så kom jeg på noe: Jeg skulle ha invitert noen til bryllupet mitt! Noen som ikke ble bedt. Det er sånne ting man angrer på. Fuck-ups.
The Future har premiere 4. januar og blir kun vist på Cinematekene.