 |
 |
 |
| Den amerikanske countrylegenden Kris Kristoffersen og Sveriges GP-dronning Carola er også med! |
| |
| |
| |
| |
Foto: PR / Nordisk Filmdistribusjon
Yohan - Barnevandrer har premiere 26. mars.
Hvis du, som undertegnede, var barn
på slutten av åttitallet/begynnelsen
av nittitallet, så vil kanskje Kamilla
og Tyven-filmene (både film 1 og
film 2 kom i 1989) ha vært en sentral
del av din oppvekst.
Men etter å ha
laget noe som kan sies å være kanskje
tidenes største barnefilmsuksesser i
Norge, ble det plutselig veldig stille
fra manusforfatter og regissør Grete
Salomonsen. Hun har riktignok ikke
ligget på latsiden, men det er først nå
hun kommer med sin neste spillefilm;
Yohan – Barnevandreren. En film hun
har ruget lenge på.
– Det var faktisk rett etter at
Kamilla og Tyven 2 var ferdig at jeg
ble spurt om jeg hadde hørt historiene om barnevandrerne. Og etter å
ha blitt ledet inn på sporet av disse,
bare visste jeg at dette måtte bli
min neste film, sier Salomonsen til
FilmMagasinet.
SKAMBELAGT
Av forskjellige årsaker skulle det
altså ta rundt 20 år før Salomonsen
fikk satt i gang med å realisere sitt
prosjekt, men det var aldri aktuelt å
gi det opp. For det syntes hun historien om barnevandrerne – som kort
fortalt dreier seg om fattige barn som
i ung alder blir sendt bort fra sine
foreldre for å arbeide for føden ved
rikere gårder – var altfor viktig.
– Barnevandrerne er jo faktisk
også en viktig del av Norges historie, selv om folk lenge ikke har villet
snakke om det. Det har vært så skambelagt, forståelig nok.
Dette førte til at det var vanskelig for Salomonsen å samle informasjon i starten, men etter hvert var det som
om en sluse var blitt åpnet. Blant annet
fikk hun intervjuet to 99-åringer, Anna
og Aamund, som selv hadde vært barnevandrere. Manuset har hun dermed basert
mye på det disse kunne fortelle, samt en
del andre nedtegnelser som hun klarte å
oppdrive.
– Det har nødvendigvis ikke hendt
med samme person, men det meste som
filmens hovedperson, Yohan, går gjennom,
har altså hendt i virkeligheten, understreker Salomonsen.
KJENTE FJES
Det er litt av et eventyr hun legger fram
for oss når hun villig vekk snakker om
bjørner og ulver og sigøynere og felespillere. Når det kommer til sistnevnte
er det jo heller ikke å legge under en
stol at selveste Alexander Rybak bidrar
med sitt nærvær i filmen.
Faktisk er det
en ganske imponerende liste av spesielt
musikere som (egentlig ganske tilfeldig,
kan Salomonsen fortelle) har havnet på
rollelisten. I tillegg til Rybak kan nevnes
Alejandro Fuentes, Morten
Aabel, Carola og til og med
Aylar Lie.
Når i tillegg de to største rollene innehas av debuterende barneskuespillere (Robin
Daniel som Yohan og Mathilde
Berg som Anna), er det klart at
Salomonsen som regissør har
stått ovenfor litt av en utfordring i forhold til at hun hadde
med mange urutinerte filmaktører å gjøre.
– Men med Dennis Storhøi,
Agnete Haaland (som begge for
øvrig også var med i Kamilla
og Tyven-filmene) og Jørgen
Langhelle med som erfarne
elementer, så gikk det altså så
fint. De tre er helt supre. De er
så rause av seg. De klarer å spille
med barn og med folk som ikke
er så vante. De går med på det
og gir av seg selv og sine talenter og erfaringer. De tenker ikke
på sin egen glans, men på filmen
som helhet. De er commited.
Å TA RIKTIGE VALG
Salomonsen skildrer virkelig ideelle
forhold på filmsettet, og minnene går
raskt tilbake til settet på Kamilla og
Tyven, som hun syntes var tilsvarende
varmt og båndknyttende. Et annet
likhetstrekk Yohan har med Kamilla
og Tyven er at vi også her får skildret
barn som blir stilt overfor vanskelige
valg.
– Filmen handler en del om å bli
fort voksen. Yohan blir jo voksen med
en gang når han må klare seg selv i
verden. Han møter alle slags mennesker, også de han ikke kan stole på. Og
da handler det om å ta rette valg; å
velge riktig og ikke som forventet. Å
kunne følge sin egen rettferdighetssans. Kanskje jeg med Yohan vil klare
å nå fram til barn, og hjelpe dem til
mot og tro på seg selv.