Vi satte oss på flyet til Paris for å møte Alain Gagnol, mannen bak den hardkokte, oscarnominerte barnefilmen En katt i Paris. Handling: En søt kattepus er nettopp søt kattepus på dagtid og hjelperen til en innbruddstyv hver natt. Han vikles etter hvert inn i en klassisk gangsterhistorie som involverer drap, den franske mafiaen og en halsbrekkende jaktsekvens på toppen av Notre Dames-katedralen. Vi treffer franskmannen fra Loire på selveste Grand Hotel, rett ved Operaen.
- Tusen takk for en kul film. Hva fikk deg til å lage en gangsterfilm for barn?
- Jeg har allerede skrevet flere noir-bøker for voksne, så da jeg bestemte meg for å lage barnefilm var det en naturlig genre å jobbe i.
- Fortell litt om arbeidsprosessen din! Sitter du i et studio, eller hvordan ligger det an? Hvordan ser en arbeidsdag ut?
- Jeg har laget filmen sammen med Jean-Loup Felicioli. Han styrer det grafiske mens jeg har kontroll på det fortellermessige. Men jeg tilfeldigvis animatør også. Så jeg tegner en del, lager de første utkastene til storyboards. Jean-Loup lager de siste. Å lage tegnefilm er en enorm prosess, det er som en maraton. Vi jobber syv timer hver dag og må holde på rytmen over flere år.
- Hvor lang tid brukte dere på En katt i Paris, da?
- Jeg brukte to år på å skrive den, og så var det tre år i produksjon. Så vi snakker om en fem-seks år. (Oppgitt, litt ironisk latter)
- Man hører ofte animatører snakke om hvor frustrerende slike prosesser er. Stanget dere hodet mye i veggen underveis?
- Tvert i mot. For en gangs skyld kunne jeg bruke masse tid på et veldig personlig prosjekt, med bra finansiering til og med. Det har ikke skjedd før. Så det var en glede.
KLASSISK
En katt i Paris er en klassisk tegnefilm, laget med tusenvis av tegninger som er plassert etter hverandre. Etter akkurat samme prinsipp som Tom & Jerry og gamle Donald-filmer. Det lages ikke mye av den slags i dag.
- Hvordan er det å operere innenfor den klassiske tegnefilmen i dagens dataanimerte verden?
- Jeg har aldri jobbet med datamaskiner. Jeg jobber slik tegnefilmskapere alltid har jobbet. Vi har en økonomisk måte å arbeide på, det har gjort det mulig å beholde vår kunstneriske frihet. Så langt, i hvertfall. Det viktigste er uansett historien. Om vi tegner for hånd eller bruker data er egentlig ikke så viktig. Metoden er bare verktøyet for å fortelle en historie.
- Hva synes du om dagens animerte filmer, da? Toy Story og sånn.
- Jeg vil ikke si jeg liker Disney, men Pixar har veldig mye bra. Pixar vektlegger det fortellermessige, manuset, historien. Så selv om jeg ikke akkurat elsker dataanimert film synes jeg Pixar kommer opp så interessante og velfortalte historier at jeg er liker det veldig godt.
- Hvem er du inspirert av? Og da mener jeg både tegne- og fortellermessig.
- De fleste av referansene mine er fra litteratur og film. Jeg lar meg ikke inspirere av animasjon, egentlig. Hovedtegneren, Jean-Loup er mest inspirert av klassisk kunst, av malerier. Ingen av oss misliker tegnefilm, men inspirasjonen kommer fra andre steder.
- Hva slags film og litteratur er du inspirert av, da?
- Amerikanske saker, hovedsakelig. Særlig Faulkner når de gjelder bøker. Jeg er også glad i Raymond Carver, John Fante og Bukowski. Når det gjelder film, er jeg stor fan av Scorsese og de tidlige Coppola-filmene. Og amerikansk noir-film generelt. White Heat, Night of the Hunter. Paul Thomas Andersons filmer.
- Mye hardkokte saker! Hvordan reagerer barna på filmen din?
- På alle mulige måter. Mange blir overrasket over det utradisjonelle giftemålet (vi røper ikke mellom hvem, journ anm.), filmen utfordrer nok følelsen av hva som er rett og feil. Jeg tror filmen gir barn en følelse at forsoning og tilgivelse er mulig.