Ved siden av Olsenbanden Jr.-filmene har Lindtner Næss også hatt regien på «S.O.S. Svartskjær», amandavinneren «Venner for livet» samt en rekke tv-serier. Dessuten er han skuespiller med lang fartstid, kanskje mest kjent for rollen som Frode Birkeland i TV-serien «Familiesagaen De syv søstre», som gikk på TV2 for noen år tilbake.
- Det som er litt spesielt denne gangen sammenlignet med tidligere filmer jeg har laget, er at det allerede forelå et manus. På de tidligere filmer jeg har gjort, åtte stykker, så har jeg for det meste skrevet manus selv, og også i samarbeid med andre, forteller filmskaperen når FilmMagasinet sitter og slurper is-te med ham i kafeen på Colosseum kino.
- Men Blåfjell ligner på Olsenbanden på den måten at det er et konsept som du på en eller annen måte må være trofast mot. Den første filmen er jo laget og julekalenderen er der, universet er formet. Det vi har gjort med «Blåfjell 2» er å strekke det litt lenger, tilføre litt nytt. Da jeg ble spurt om å ta denne oppgaven nølte jeg ikke med å takke ja, jeg syntes det var veldig morsomt. Ekstra spennende var det at vi skulle gjøre den i 3D.
- Hvorfor ble akkurat du spurt?
- Det er nok på bakgrunn av «Olsenbanden Jr». og andre ting jeg har gjort. Produsenten ville ha mer humor i Blåfjell-oppfølgeren, og de regnet vel med at jeg kunne gjøre en bra jobb – at produktet jeg lager er noe folk gjerne vil se.
- Så «Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn» har en lysere tone enn den forrige «Julenatt i Blåfjell»?
- Ja, det kan du si. Men også denne gangen ligger det et alvor der, siden trusselen er at noen forandrer været. En klar parallell til reelle problemer i vår tid. I den første filmen dør faren til prinsesse Fjellrose, noe som selvfølgelig er alvorlig og trist. Men nå er det et tilbakelagt kapittel, prinsessen har blitt dronning, og hun står på egne ben og må foreta egne valg.
FØRST I SKANDINAVIA
Thomas Moldestad og Gudny Ingebjørg Hagen har skrevet manuset til «Blåfjell 2», slik de også gjorde i den første filmen. Hagen er dessuten hjernen bak Blåfjell-universet, siden det var hun som i sin tid hadde ideen og manusansvaret for den suksessfulle julekalenderen, som debuterte på NRK så langt tilbake som 1999 og målbandt en ny generasjon med julestemte barn.
- Har du hatt muligheter til å foreslå justeringer på manuset til «Blåfjell 2» før dere tok fatt på innspillingen?
- Ja, jeg har hatt et tett samarbeid med begge manusforfatterne. Det viktigste for en barnefilm, slik jeg ser det, er at den skal underholde. Du får ikke lov til å kjede folk, for da mister du interessen deres. Og på toppen av det hele prøver vi å gi både barn og voksne en helhetlig filmatisk opplevelse på flere plan.
- Dette er den første norske spillefilmen i 3D, hva har..
- Ikke bare den første norske, men den første skandinaviske! Vi har slått både danskene og svenskene og er selvfølgelig kjempestolte. Men vi hadde jo ikke klart det helt uten hjelp fra utenlandske filmaktører, blant annet fra et team i England. Vi var helt blanke på det med 3D. Imidlertid hadde vi Kjell Vassdal på foto, han har tidligere gjort blant annet den i norsk målestokk banebrytende filmen «Jakten på nyresteinen», og er en mann som både kan og tør gå nye veier. Jeg hadde også en stor digital tv, slik at jeg kunne se hvordan det ble – direkte. På den måten kunne vi justere dybden i bildet til det ble korrekt, før vi gikk i gang med å filme scenen. Det var en bratt læringskurve, men veldig morsomt.
- Hvordan påvirket 3D-teknikken måten dere tenkte bildeoverganger?
- Det jeg visste på forhånd, var at 3D påvirker klipperytmen. Det er så mye informasjon i bildet, slik at det er en fordel at bildene står lenger for å gi publikum tid til å ta til seg inntrykk. Derfor gjorde vi mange lange opptak, og enkelte av dem vi har vi kjørt så å si i sin helhet. Men jeg tenkte også 2D parallelt, og gjorde back-up opptak, slik at vi hadde alternativ til en kjappere klipping hvis vi senere skulle føle det nødvendig.
ROS, ROS OG ATTER ROS
- Filmen har hatt et stort budsjett sammenlignet med andre norske barnefilmer. Har det tynget deg, gitt deg et økt press?
- Nei, at det har kostet en del å lage filmen har ikke vært tyngende for min del. Det har jeg overhodet ikke tenkt på, hehe. Produsenten hadde de pengene de hadde, og de har vi brukt opp. Enkelt og greit.
- Instruksjon av barn er noe som du tydeligvis har dreisen på. Hvordan tenker man når man jobber med barn, kontra det å jobbe med voksne, erfarne skuespillere?
- Jeg tenker på barn som unge voksne. Jeg tror jeg har en liten fordel med at jeg selv er skuespiller, det gjør at jeg kanskje lettere kan se hvor det henger seg opp, hvor jeg må inn og løse på knuter. Dessuten har jeg alltid hatt en god dialog med yngre mennesker.
- Hvordan skaper man best trygghet hos unge skuespillere, få dem til å senke skuldrene slik at de kan prestere foran kamera?
- Ros, ros og atter ros. Det betyr ikke at man skal rose i utide, men man må være oppmerksom på å gi positive tilbakemeldinger og skuldreklapp når ting fungerer.
- Du har laget en rekke familiefilmer som har gjort det bra på kinoene. Hva mener du er de viktigste faktorene for en familiefilm-suksess?
- For det første så må den være underholdende, og da tenker jeg på både for barn og voksne. Men man bør også unngå å legge inn «skjulte» meldinger og vitser for å tekkes voksne, og som barna ikke forstår. Filmen må kommunisere med folk, og folk er enklere enn man ofte tror. Og jeg mener ikke noe nedsettende når jeg sier enkel, jeg sikter heller til det at historiene vi forteller skal være varm og inkluderende. Vi skal gi barn og de voksne som har fulgt dem på kino noe nytt og interessant å snakke sammen om etterpå.